Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • USAs forsvarsminister, Robert Gates (foran t.v.) møtte mandag Israels statsminister, Benjamin Netanyahu (foran t.h.), og sin israelske kollega, Ehud Barack, i Jerusalem. Smilene på bildet skjuler dyp uenighet om hvordan Iran best overtales til å gi opp ambisjonen om en atombombe.

    FOTO: AFP

USA vil vente til september på at Iran «åpner knyttneven»

Men det er for lenge for Israel. De to landene har møtt hverandre til knallharde forhandlinger denne uken.

Uenigheten mellom USA og Israel om Iran kom til overflaten under en pressekonferanse med de to landenes forsvarsministre i Jerusalem mandag, skriver The New York Times USAs Robert Gates viste til Obamas tilbud i sin innsettelsestale til dem som ville «åpne knyttnevene». Gates forsikret at dette tilbudet «ikke kom uten en utløpsdato», men det så ikke ut til å tilfredsstille en utålmodig Ehud Barak. Israel har gjort det klart at de vil angripe Iran om landet ikke snart avslutter atomprogrammet. Ikke minst som følge av president Mahmoud Ahmadinejads antydninger om at han helst hadde sett at Israel forsvant fra jordens overflate, vil ikke isralerne at de skal få bygge ferdig en atombombe. - Presidenten har vært ganske tydelig om at dette ikke er et tilbud uten utløpsdato. Vi er veldig klar over muligheten for at iranerne simpelthen vil forsøke å hale ut tiden. Presidenten forventer garantert, eller håper, et slags svar i løpet av høsten, kanskje innen FNs neste generalforsamling, sa Gates. Generalforsamlingen skal møtes 22. september. «Vi er veldig klar over muligheten for at iranerne simpelthen vil forsøke å hale ut tiden.» Robert Gates, USAs forsvarsminister, om Irans vilje til å forhandle om atomprogrammet Artikkelen fortsetter under bildet.

FOTO: JACK GUEZ

- Ikke mer å snakke om

Tiden er over for å forhandle med Iran, mener Israel. Det er på tide med handling. - Jeg synes ikke det har noe som helst for seg å snakke så mye om det lenger, sa Barak om USAs forhandlingstilbud. Han erkjente at Israel ikke kan fortelle amerikanerne hva de skal gjøre, men «anbefalte» dem å konkludere at et militært angrep ikke bør utelukkes. - Vi mener helt klart at ikke noe alternativ bør utelukkes. Det er vår policy. Vi mener det. Vi anbefaler andre å komme til samme posisjon, men vi kan ikke diktere noen, sa Barak. Helt siden president Obama brukte sin ofte gjentatte formulering om knyttnevene i januar har motsetningene mellom USA og Israel brygget. De har aldri kommet så tydelig til uttrykk offentlig som på pressekonferansen i Jerusalem mandag, ifølge The New York Times. «Jeg synes ikke det har noe som helst for seg å snakke så mye om det lenger.» Benjamin Netanyahu, Israels statsminister, om Irans atomprogram

«Fremgang» om bosetninger

Iran er ikke eneste stridstema for de to landene. USA forlanger at Israel stanser all ny bosetting i de palestinske områdene på Vestbredden, mens Netanyahu hittil har krevd at jødiske bosetninger må tillates «naturlig vekst». Tirsdag møtte USAs utsending til Midtøsten, George Mitchell, Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, i Jerusalem for å diskutere hovedsakelig dette temaet. Etter det nesten tre timer lange møtet sa Mitchell at de hadde gjort «gode fremskritt» mot å gjenoppta fredsprosessen. - Vi ser frem til å komme til et punkt hvor vi alle kan bevege oss fremover for å nå en fullstendig fred, sa han. Ifølge BBC ble ikke bosetningene nevnt med ett ord på den korte pressekonferansen. Mitchell har lang erfaring som fredsmegler, blant annet fra Nord-Irland. Han tillegges en veterans varsomhet med å drive forhandlinger gjennom media. Palestinerne krever at all israelsk bosetting på «okkuperte områder» stanser før de vil gjenoppta formelle forhandlinger. Netanyahu sa etter møtet med Mitchell at de hadde kommet nærmere å oppnå «forståelsen som vil gjøre oss i stand til å fortsette og fullføre fredsprosessen etablert mellom oss og palestinske naboer og landene i hele regionen».

FOTO: DAN BALILTY

Les også

Siste fra seksjon

  • Nynazister marsjerte i Dresden

    Rundt 800 nynazister markerte mandag årsdagen for bombardementet av Dresden under andre verdenskrig. Men det var over 13.000 motdemonstranter som satte sitt preg på byen.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger