Valgløfter er tunge å bære

Med François Hollande får Frankrike en sosialistisk president for første gang siden 1995. Den konservative Nicolas Sarkozy er på sin side den første president siden 1981 som blir kastet etter én valgperiode.

Det kommer til å bli diskutert i lang tid om Hollandes seier først og fremst skyldes støtte til hans politikk eller om forklaringen er at mange velgere var lei av Sarkozy. Valgkampen tydet på at ingen av de to vakte den store begeistringen hos folk flest.

Kamp mot krisen

Uansett er det klart at sosialistene under Hollandes ledelse klarte noe som Sarkozy aldri fikk til, nemlig å formulere et tema som engasjerte mange velgere: Kamp mot arbeidsledigheten, offentlig innsats for å skape jobber og motstand mot en sparepolitikk som truer med å skape en generasjon uten fremtidshåp.

Hollandes første store utfordring blir å få Frankrikes partnere i EU med på en oppmyking av den felles innstramningspolitikken. Det har vært dystre spådommer om et dramatisk brudd mellom Tyskland og Frankrike, selve bærebjelken i det europeiske samarbeidet.

Det behøver ikke gå så galt. Hollande, som selv er en overbevist europeer, kan finne allierte i andre EU-land, kanskje til og med i Tyskland. Den nye presidenten blir rost for gode samarbeidsevner. Nå får han virkelig bruk for dem.

Lang ønskeliste

Innenrikspolitisk satser Hollande på en tradisjonell, sosialistisk oppskrift, med skatteøkninger og sterkere statlig styring som hovedpunkter. Han har lovet å verne om velferdsstaten, sette i gang ny virksomhet og oppnå balanse i statsbudsjettet innen 2017.

Det er ikke enkelt å se hvordan Hollande skal få dette regnestykket til å stemme.

Om ikke annet kan Hollande håpe på at høyresiden kommer til å ha nok med sitt en stund fremover. På den moderate høyrefløyen vil misnøyen med Sarkozy komme til overflaten.

På ytre høyre ser Nasjonal Front frem til et brakvalg når velgerne i juni skal utpeke den nye nasjonalforsamlingen. Marine Le Pen, som oppnådde 18 prosent av stemmene i første runde av presidentvalget, har ambisjoner om å bli den som definerer høyresidens profil i fremtiden.

Men heller ikke Hollande kan tillate seg å ignorere Le Pen. Også sosialistene har mange velgere som frykter at det «ekte» Frankrike skal gå tapt i en globalisert verden uten grenser.