• Statsminister Jens Stoltenberg og hans kone Ingrid Schulerud møtte i 2008 Nelson Mandela i Johannesbur.g

    FOTO: Poppe, Cornelius

Jens Stoltenbergs minneord:

Vår tids største leder

Ved Nelson Mandels bortgang ser vi at han var større enn den verden han ble født inn i. Han ble den største lederen i vår tid. Fange nummer 46664 fra Robben Island gikk ut av livet som menneske nummer én.

Nelson Mandela utførte tre livsverk i løpet av ett liv. Først sto han i spissen for kampen mot apartheid, og vant. Deretter skapte han forsoning og et demokratisk Sør-Afrika. Etter at han gikk av som president, viet Mandela sitt liv til kampen mot fattigdom, mot hiv og aids, og for vaksiner til verdens barn.

Mandelas ubøyelige vilje til rettferdighet og grenseløse evne til forsoning gjør ham til en av menneskehetens store veivisere i moral og mot. Han tålte tiår med ydmykelser av et brutalt regime uten å bøye nakken eller bukke under. I 1990 ble han løslatt etter å ha sonet 27 år som politisk fange, ofte under helt umenneskelige og fornedrende kår. I stedet for å søke hevn gjorde han det motsatte.

Vokste ut av sitt land

På seierens dag strakte Nelson Mandela ut en forsonende hånd til sine fiender. Han fanget et historisk øyeblikk og ledet sitt folk inn på fredens vei. Mandelas klarsyn sådde kimen til ekte trygghet for alle i et Sør-Afrika preget av raseskillets heslighet.

FOTO: Jason DeCrow

Slik vokste han ut av sitt land, og ble et forbilde for mennesker over hele verden. Ingen har bidratt mer til å forme våre idealer for politisk lederskap. Mandela vant respekt ved å opptre klokt og prinsippfast ved livets store korsveier, og med godhet i møte med mennesker.

Ingen møtte Nelson Mandela uten å bli grepet av hans sanselige intelligens og inkluderende latter.

Det begynte for alvor da Nelson Mandela ble arrestert i 1962. Raseskillestyret i Sør-Afrika kom med en rekke tilbud om løslatelse, under ulike vilkår. Alle ble avvist av Mandela. Han nektet å gi slipp på det sentrale prinsippet om frihet for alle i bytte mot egen frihet.

Klippefast integritet

Hans svar på det siste tilbudet ble fremført av hans datter foran titusener tilhørere i Soweto. Det hører med blant de store, klassiske politiske taler: «Jeg kan ikke og vil ikke gi noe så lenge hverken jeg eller dere – folket – er frie. Min frihet kan ikke adskilles fra deres frihet»

Kombinasjonen av ekstreme personlige ofre og klippefast integritet karakteriserer Mandela som menneske og politiker. Heller ikke han var usårbar eller feilfri. Både som menneske og leder opplevde han skuffelser, men han møtte alltid motgang og kriser med verdighet.

De lange årene i fangenskap, dager og netter uten håp, hadde gitt ham lærdom som preget ham i alle år siden. Viktigheten av inkluderende og ærlig dialog. Kunsten å få folk til å lytte til hverandre, og snakke med hverandre. Og ikke minst, en historisk respekt for motstandere.

Besøkte Norge

Vi er ydmyke og stolte over at Norge fikk bidra til at det umenneskelige systemet som kalles apartheid ble nedkjempet, og at Mandela ble den første demokratisk valgte presidenten i Sør-Afrika.

Les også

Milepæler og hendelser i Nelson Mandelas liv

Sør-Afrikansk jurist, livstidsfange, nobelprisvinner, president og internasjonal politiker.

I 1959 dannet norske studenter den norske Sør-Afrika-komiteen. Det vokste etter hvert frem et bredt norsk engasjement til støtte for kampen mot apartheid. Studenter, politikere, kirken, fagbevegelsen og frivillige idealister knyttet varige bånd til motstandsbevegelsen.

Mandela besøkte Norge flere ganger. Han ga ofte uttrykk for at det var et spesielt nært og varmt forhold mellom Sør-Afrika og Norge på grunn av støtten anti-apartheidbevegelsen fikk fra det norske folk, frivillige organisasjoner og den norske stat.

«La en ny æra begynne»

Da Mandela mottok Nobels fredspris i Oslo rådhus i 1993, sto Sør-Afrika foran sitt første frie, demokratiske valg noensinne. Nobelforedraget avsluttet han slik: «La en ny æra begynne». Det var det som skjedde. Mandela vant valget, og evnet det umulige: å samle der det kun var splittelse. Å skape forsoning der hatet og bitterheten ulmet.

Tiden sto stille da Nelson Mandela avsluttet talen til 20.000 mennesker i Tromsø i 2005. Det ble hans siste besøk til Norge. Anledningen var en konsert til støtte for Mandelas kamp mot hiv og aids.

Midnattssolen skapte en magisk ramme på sletta ved Ishavskatedralen som i dag bærer hans navn, og Mandela fylte den skarpe arktiske luften med ord for evigheten: «Selv om det er stor avstand mellom landene våre, så vet vi at vi deler en felles menneskelighet. Dere er blitt en del av oss, og derfor er dere alle nå afrikanere.»

Slik var han. Nelson Mandela gjorde alle til sine. Derfor er det ikke bare sørafrikanerne som nå skal finne veien videre alene. Over hele verden, i alle land og blant annet folkeslag er det felt tårer over budskapet om hans død. Makter verden arven? Orker vi børen som verdens største bar – evnen til å stå opp mot urett, viljen til tilgivelse, og kunsten aldri å gi opp? Intet menneske kan makte alt, men alle kan strekke seg etter noe. For eksempel at tålmodighet og hardt arbeid fører frem. Som Mandela sa det: «En vinner er en drømmer som aldri gir opp.»

Nelson Mandelas idealer vil for alltid tenne håp der urett fins.

Jeg lyser fred over Nelson Mandelas minne.

Les også:

Les også

Siste fra seksjon

Nelson Mandela

Født i Kapprovinsen i Sør-Afrika den 18. juli 1918.

Med i ANCs ungdomsbevegelse fra 1944. Drev egen advokatpraksis fra 1953.

Gikk under jorden og startet ANCs militære fløy i 1961. Arrestert i 1963 og dømt til fengsel på livstid.

Slapp ut av fengsel i 1990.

President i Sør-Afrika fra 1994 til 1999.

Siste nytt