Varme følelser i kald høstkveld

- Jeg gråt av glede da Berlinmuren falt, sier Martha Schmidt som i går sammen med østberlineren Karl-Heinz Kraatz fritt spaserte fra Øst- til Vest-Berlin. Naturlig nå, men umulig og livsfarlig for over 20 år siden.

Berlin har sydet av feststemte og glade mennesker fra hele verden i helgen, og i hundrevis av små og store arrangementer har berlinere og de mange tilreisende feiret Murens fall for 20 år siden.

Den første grenseovergangen som ble åpnet om kvelden 9. november 1989 var Bornholmer Strasse. Tusener av tilskuere hilste Angela Merkel, og fredsprisvinnerne og de tidligere presidentene Lech Walesa og Mikhail Gorbatsjov da de gikk gjennom den tidligere grensesperringen fra øst til vest i går ettermiddag.

FOTO: WOLGANG RATTAY/REUTERS

Kraftig applaus.

Mengden applauderte lenge og kraftig til ære for de to som får mye av æren for at kommunismen i Øst-Europa falt sammen.

Og Angela Merkel gikk selv denne veien fra øst til vest for 20 år siden.

Akkurat som den gang var det i går litt kaotisk, med en oppstemt stemning og sterke følelser. Helt fremmede snakket med hverandre og mimret om hva som skjedde den gang, og noen tok til tårene når de fortalte om gleden og lettelsen de opplevde.

- Vi har nettopp truffet hverandre, sier Martha Schmidt fra Dortmund i Vest-Tyskland oppstemt. Hun snakker med Karl-Heinz Kraatz som bodde bare et par kvartaler unna grenseovergangen, på østsiden av Muren, da han så på TV at grensen skulle åpnes.

- Det var helt utrolig, og det var en kjempekø av mennesker som ville over. Jeg hadde min bror og flere tanter i Vest-Berlin. For første gang kunne jeg besøke dem, det var fantastisk, sier Kraatz rørt, før han på nytt og 20 år etterpå vandrer over «frihetens bro» og inn i Vest-Berlin sammen med sin nye bekjente.

FOTO: HÅKON LETVIK

Symbolsk Berlinmur.

Festens sentrum i helgen har vært Brandenburger Tor. Der har 1000 dekorerte, 2,5 meter høye isoporblokker og i 1,5 kilometers lengde symbolsk markert Berlinmuren. 15000 ungdommer fra mange land har i månedsvis malt isoporblokkene.

Like ved Brandenburger Tor sto Sofie Laurtisen Torgersen og Emma Riiser Berge og passet på sin «domino-sten». Den viser portretter av 36 elever fra Nesoddtangen ungdomsskole, og er én av i alt 12 norske.

- Den symboliserer mangfold, et mangfold som ikke tillates i diktaturer, sier de to.

Ideen fikk de da var på tur med Aktive Fredsreiser og fikk vite at nazistene hadde merket fanger med ulike farger.

Jentene sto klare i går kveld slik at også deres sten skulle falle overende på riktig tidspunkt i det symbolske murfallet.

Fra hustakene i nærheten minnet åtte «engler» om de 136 menneskene som ble skutt og drept langs Berlinmuren.

FOTO: HÅKON LETVIK

Lykkelige.

Ekteparet Rudolf og Anne-Maria Hausmann fra Øst-Berlin var lykkelige da Muren ble åpnet, og de deltok i feiringen i går.

- Vi har sett stener fra Israel og fra Kypros, land som også er delt. Det er flott at ungdom har engasjert seg og lært av det som skjedde her. Vi trodde aldri at vi skulle få oppleve en slik frihet. Alt var kontrollert og vi var innesperret, sier de. Reiser til utlandet sto høyt på ønskelisten.

- Varme følelser i kald høstkveld Vi hadde lite penger, men vi tok med oss poteter og kjøttboller hjemmefra, smiler Anna- Maria Hausmann.

Det offisielle festprogrammet begynte klokken 19 i går kveld. Hundretusener av tilskuere som under et hav av paraplyer trosset pøsende regnvær. Stats- og regjeringssjefer fra 31 land var til stede ved Brandenburger Tor og de gikk også symbolsk gjennom portalen, som inntil for 20 år siden lå helt utilgjengelig midt inne i dødssonen.

FOTO: FABRIZIO BENSCH

Tunge minner.

Berlin stats-orkester under ledelse av Daniel Barenboim spilte, med musikk som minnet også om rikskrystallnatten 9. november 1938, da nazistene brente ned synagoger og mishandlet og drepte jøder i Tyskland og Østerrike. Rockestjernen Bon Jovi fremførte også melodien «We weren’t born to follow», tilegnet den fredelige revolusjonen i Øst-Tyskland.

I sin tale hyllet forbundskansler Angela Merkel den støtte det tyske folk fikk fra USA, hun takket Sovjetunionens tidligere president Mikhail Gorbatsjov og ikke minst roste hun innsatsen som fagforeningslederen Lech Walesa og hans modige kamerater gjorde i Polen.

Etter taler fra flere av de fremtredende gjestene, ble de siste «dominosteinene» dyttet overende, og festlighetene ble avsluttet med en forrykende fyrverkeri som kunne sees over store deler av Berlin.