Etter at Aftenposten skrev om saken, bestemte UD seg fredag ettermiddag for å publisere notatet på sine nettsider.
Her kan du lese rapporten:
EØS-avtalen femten år. Fem utfordringer i EØS
Utenriksminister Jonas Gahr Støre hevder at Regjeringen driver en mer aktiv europapolitikk, men i et hemmelig notat Aftenposten har fått tak i, innrømmes det at Norge får stadig større problemer med å bli hørt i EU.
Norges EU-ambassadør Oda Helen Sletnes, som har skrevet rapporten, beskriver et EU som ofte handler svært raskt – raskere enn Norge klarer å følge med. Det fører til at Norge taper i viktige saker, hevdes det. EU som system utvikler seg også hurtig, noe det ikke er tatt høyde for i EØS-avtalen, og det gjør at Norge mister muligheten til å fremme sitt syn på stadig flere områder.
I forbindelse med Islands EU-søknad i sommer, skrev Støre et brev til sin svenske kollega Carl Bildt. I brevet som Aftenposten har fått tak i, heter det at EØS-avtalen fungerer svært bra.
Men den norske EU-ambassadøren beskriver en helt annen virkelighet:
EU oppretter stadig nye tilsyn og byråer der Norge har minimal eller ingen tilgang. EØS-avtalen er lagt opp slik at Norges kontakt med EU er rettet mot Kommisjonen, men de nye organene overtar arbeidsoppgaver for Kommisjonen og blir tillagt overnasjonal myndighet. For eksempel gjelder dette innen flysikkerhet, matsikkerhet og skipsfart.
Langt mer alvorlig sett med norske øyne mener Sletnes det er når EU nå vil etablere en europeisk tilsynsmyndighet for finansmarkedet. Den skal ha overnasjonal myndighet og treffe beslutninger om banker og kredittinstitusjoner.
«Da blir det mer krevende å finne gode løsninger for norsk tilknytning i samsvar med EØS-avtalens system og innenfor de grenser vi har for overføring av norsk myndighet til overnasjonale organer».
Norge har hatt en særstilling i EU gjennom EØS-avtalen, men den er i ferd med å forsvinne fordi EU har vokst til hele 27 medlemsland og har større behov for å strømlinjeforme beslutningsprosessen. Det «begrenser EU-sidens interesse for å invitere oss inn i fora hvor det er åpenbart at vi ville hatt noe å tilføre». Norges krav og ønsker blir av EU «målt opp mot tilsvarende håndtering av tredjeland utenfor EØS», noe som gjør at Norge oftere skyves ut på sidelinjen.
Hastigheten på beslutningsprosessen i EU øker under kriser og i spesielle politiske situasjoner. I notatet kommer det tydelig frem at Norge ikke klarer å henge med i svingene. Blant annet fremholdes selsaken som eksempel da EU nylig vedtok et handelsforbud mot selprodukter.
«Dette utfordrer i økende grad vår evne til å respondere hurtig på forslag og tiltak som vurderes i EU».
Norske myndigheter fremholder at de tette båndene til de nordiske nabolandene som er medlem av EU, kan hjelpe Norge med å fremme sine interesser i unionen. Men i notatet kommer det frem at det er særlig Sverige, Danmark og Finland som presser på for at Norge skal betale mer i EØS-kontingent.
«Hver for seg og samlet sett danner disse trekkene et bilde av et EU som er blitt mer komplekst, mer dynamisk, mer uoversiktlig og mer krevende. Norge var arkitekt og byggherre for EØS-avtalen. Vi har også i praksis ansvaret for at den vedlikeholdes og forblir relevant», konkluderer EU-ambassadøren.
EUs beslutningsprosess går ofte så raskt at Norge ikke klarer å henge med i svingene. Resultatet er at Norge taper i viktige saker, som da EU-parlamentet vedtok forbud mot handel av selprodukter.
