Velkommen vri med prisen

Utviklingsminister Erik Solheim tror årets fredspris vil føre til at verdens beslutningstagere løfter debatten om sammenhengen mellom fattigdom og krig. Mikroøkonomiske lån til kvinneprosjekter gir store ringvirkninger, mener han.- Det er klokt av Den norske nobelkomiteen å gi fredsprisen til Grameen Bank og dens stifter Muhammad Yunus, sier Norad-direktør Poul Engberg-Pedersen til Aftenposten. At dette er fredsskapende arbeid, er han ikke i tvil om.

Langsiktig.

- Det handler om langsiktige investeringer, å gi kreditt til mennesker som kan skape noe nedenfra. Det er slik også en anerkjennelse av folk selv, særlig kvinnene i Bangladesh som lever i et meget undertrykkende samfunn, sier han. Norge har allerede gitt 400 millioner kroner til Grameen Bank over de siste ti år. - Vi var blant de første til å investere, for dette trodde vi på. Og nå har jo prinsippet spredd seg over hele verden, tilføyer han.Statsminister Jens Stoltenberg sa i går at det kan bli aktuelt å øke norsk støtte til mikroøkonomiprosjekter. - Ikke som et direkte resultat av fredsprisen, men som et resultat av at vi synes dette er en god måte å drive utvikling på, sa han til NTB.- Verdenssamfunnets villighet til å stille opp etter krig og konflikt er koster mye. Å støtte mikroøkonomiske prosjekter for å hindre konflikt på grunn av fattigdom, er mye billigere og bedre, og det er gledelig at prisen går til Yunus og Grameen Bank, sier økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo til Aftenposten.