Venter på hjelp som ikke kommer

Les også:

Vannet stiger i takt med dødstallene

Verste flom på 80 år

Mangel på drikkevann truer Pakistan

Det er dagens høydepunkt for flomofrene som har søkt husly på en skole i Nowshera. Fra et åpent lasteplan voktet av politimenn med kalasjnikover deles det ut flasker med vann og poser med ris, og et hundretall mennesker strømmer til. Noen forsøker å klatre opp på lasteplanet, andre skriker og roper og brøyter seg vei fremover. Innimellom bryter det ut krangler og slåsskamper når maten skal fordeles.

Så desperate er menneskene som bor på denne skolen blitt. I løpet av et øyeblikk mistet de alt de eide: Hus, klær, penger og husdyr. Noen her hadde særdeles lite fra før, men etter flommen som nå har rammet tre millioner mennesker og tatt livet av mer enn 1400 i Pakistan, er hverdagen for menneskene Aftenposten møter gått fra vanskelig til uoverkommelig.

Da flomvannet begynte å strømme inn over Nowshera i slutten av forrige uke, måtte noen av menneskene som nå kjemper om å få en helt nødvendig matrasjon til seg og sin familie, flykte så raskt at de ikke engang rakk å ta på seg sko. Nå sover noen på gulvet i skolekorridorene, andre i hvite telt i skolegården.

Venter

I et av teltene sitter en liten familie som venter desperat på hjelp til å få komme hjem. Det vil imidlertid ikke bli mulig – ikke på en lang stund. Huset deres ble totalødelagt da elven i nærheten rant over sine bredder.

- Vi ventet på at vannet skulle trekke seg tilbake, men det bare økte. Så vi dro og kom hit, sier Samandar Gargh, som sammen med sin kone og sine to barn på 4 år og 10 måneder ikke engang har matter å sove på om natten.

- Vi har ikke penger til å gjenoppbygge huset. Vi har heller ikke noe håp om at myndighetene skal hjelpe oss. Vi har fått et telt, men lite annet, sier familiefaren.

Mange andre Aftenposten snakker med i skolegården sier det samme. De klager over at hjelpen de får fra myndigheter og hjelpeorganisasjoner både er for liten og kommer for sent.

- Vi får ikke nok mat. Alle mine penger og eiendeler er borte, sier Seema Gul, som bor i et telt like ved siden av Samandar Gargh. Hun tørker øynene med sjalet mens hun snakker.

Store ødeleggelser

Nowshera, som ligger i provinsen Khyber-Pakhtunkhwa nordvest i Pakistan, er et av distriktene som er hardest rammet av flommen.

Husene som står nærmest Kabulelven, som flyter gjennom området, er totalødelagt. Veier og avlinger likeså. Til og med gravplassene er rammet: Én av dem står fremdeles under vann og kun de øverste delene av marmorsteinene som pryder gravene synes. Dyrekadavre flyter i vannet som fremdeles er her, og luften stinker av gjørme, søppel og dødt kjøtt. De mange hundre dyrekadavrene bringer med seg sykdom til barn og voksne.

Ikke alle dyrene er døde: Noen står ennå fast på toppen av hustak, dit vannmassene brakte dem. Eierne er usikre på hvordan de skal klare å få dem ned, og har i noen tilfeller kastet gress opp på taket for å holde dyrene i live.

Flommer videre

Flommen, som er den verste i Pakistans historie, har i løpet av de siste dagene økt i omfang og rammer stadig flere mennesker. Vannet er nå på vei sørover, mot provinsene Punjab og Sindh.

Det er dessuten varslet mer regn i dagene som kommer. Monsuntiden er på ingen måte forbi.

Myndighetene sier at i Swatdalen alene er 27000 mennesker fortsatt fanget av vannmassene. Hjelpearbeidet tar tid, da infrastruktur som veier og broer er ødelagt i flere områder.

- Denne katastrofen er diger i omfang, og mange områder er totalt isolert fra resten av landet. Været er ikke bra, og det er vanskelig å nå frem til disse, selv med helikopter, sier Khalid bin Majeed, informasjonsmedarbeider i Røde Halvmåne i Pakistan.

Mat, rent drikkevann, medisinske tjenester og husly forblir de mest akutte behovene for flomofrene.

Mistet levebrødet

Noen kilometer unna skolegården møter Aftenposten Noor Khaliq, som inntil i forrige uke var den stolte eier av en fiskerestaurant ved Kabulelvens nå oversvømte bredder. Etter at vannet, som Khaliq sier sto ti meter høyt, har trukket seg tilbake, er gulvet, veggene og bordene i restauranten dekket av et tykt lag gjørme.

Khaliq sier han ikke har sett snurten av hverken myndigheter eller hjelpeorganisasjoner, og han har dermed bestemt seg for å ta saken i egne hender. Med gjørme til anklene dirigerer han sine ansatte til å fjerne leirelaget ved hjelp av planker og tau.

- Jeg skal gjenreise restauranten på egen hånd og håper at jeg med tiden skal klare det. Jeg må låne litt penger. Vi har ikke fått en eneste rupi av myndighetene, sier han.

Restauranten er imidlertid ikke det eneste flommen stjal. Khaliqs bolig er ødelagt, og han bor nå i et telt med sine fire barn, som han sier har fått diaré og hudsykdommer etter å ha blitt nødt til å drikke skittent vann.

- Vi har ikke spist noe siden i morges. Vi har ikke rent drikkevann. Vi venter på hjelp fra myndighetene, men vi har ikke fått noe, sier han.

Mens han snakker, begynner det nok en gang å regne.