Vi møtte Laurent Nkunda

Hvorfor har Aftenposten sendt en reporter til Kongo? Spør nyhetsredaktør Ole Erik Almlid, han stiller til nettprat på mandag.

---

Les også:
- General Nkunda, en hel verden spør nå om det virkelig er mulig å rettferdiggjøre enda en krig i Øst-Kongo, der mennesker allerede lider så mye?- Jeg vet at de lider. Men la meg fortelle deg en ting: Det er ikke lidelse det dreier seg om her! Det dreier seg om å bli fri! Vi slåss for vår frihet! Er du ikke fri, må du og lide en stund, for deretter å bli fri for alltid, sier Laurent Nkunda idet han ser meg inn i øynene og smiler bredt. - Unnskyld, men tror du de mer enn 250 000 som er på flukt siden kampene startet i august, deler din oppfatning?- De er mine brødre... jeg tenker på deres fremtid - skal de være nødt til å leve her i dette landet og være undertrykket av FDLR (hutumilits fra Rwanda)? «Kjemper vi ikke nå, forblir de slaver for all fremtid. Vi vet at for å bli virkelig fri, må du lide en tid først,» Laurent Nkunda, opprørsleder Den blide opprørslederen, for anledningen iført bredbremmet hatt og mørk frakk, og som alltid med spaserstokk i hånden, har nettopp avsluttet en improvisert utendørs pressekonferanse, men tar seg velvillig tid til å besvare noen av Aftenpostens spørsmål på tomannshånd.- Ditt budskap til internflyktningene er altså at du kjemper for dem også?- Ja selvsagt! Jeg skal sette dem fri. Når de blir fri, er de det for alltid. Men kjemper vi ikke nå, forblir de slaver for all fremtid. Vi vet at for å bli virkelig fri, må du lide en tid først, gjentar den 41 år gamle tutsilederen, som også virker som pastor i en pinsemenighet.

Medievant.

I møte med medier fremstår Laurent Nkunda vennlig, kultivert og veltalende. Det er vanskelig å se den lange mannen som krigsherre, som fra menneskerettighetsorganisasjoner anklages for grusomme overgrep, når han befinner seg hos sine egne her i de idylliske omgivelsene i Bunagana, et av hans flere tilholdssteder. Uniformerte og sivile medlemmer av hans bevegelse rusler rundt på grønne koller, snakker og ler sammen og er bare glade over å bli fotografert. Kontrasten til deres reserverte vaktsomhet på gatene i Rutshuru er slående. Sikkerhetstiltakene rundt lederen er så absolutt merkbare, men ikke plagsomme for besøkende. - Jeg fører ikke krig, jeg fører en kamp, presiserer Nkunda når noen spør om hans offensiv her i Nord-Kivu.- Spør regjeringshæren om internflyktningene, det er den som har ansvaret for deres sikkerhet. Vi er opptatt av å holde våpenhvilen.Nkunda startet sin fremrykning i august, foreløpig har han stanset foran provinshovedstaden Goma. I alt en million mennesker er nå internt fordrevet i provinsen, en fjerdedel av dem på grunn av kampene etter den siste offensiven.

- Overgrep straffes.

- I Kiwanja ved Rutshuru hevder befolkningen at dine soldater i CNDP har foretatt summariske henrettelser og begått tvangsrekruttering, plyndring og voldtekter. Hva har du å si til det som skjedde der etter kampene mot Mai-mai-militsen i begynnelsen av november?- Vi er i ferd med å gjennomføre en granskning og har bedt om det internasjonale samfunns medvirkning til å få frem alle opplysninger. Det er på det rene at mange som døde i Kiwanja, ble drept i kryssilden under våre kamper med Mai-mai-militsen. Men viser granskningen at noen fra CNDP etterpå begikk overgrep mot sivile, kan jeg forsikre om at de skyldige vil bli straffet! sier Nkunda bestemt.

Kuer og macheter.

På veien fra Goma til Bunagana via Rutshuru kan man langs veiene gjennom det frodige, grønne landskapet i Nkunda-kontrollert område se tutsier gjete buskapen av kyr med lange horn. Hutuer svinger sine lange macheter over avlinger på markene. - I fredstid lever de side om side i samme landsby. Men blir det krig, er de ikke sene om å hugge hverandre ned, kommenterer en mann fra Goma som reiser sammen med Aftenposten. De to folkegruppene, tradisjonelt henholdsvis buskapseiere og jorddyrkere, er minoriteter her i Kongo, men dominerende rivaler i Rwanda, noen kilometer unna. Der slaktet hutusoldater ned 800 000 tutsier under folkemordet i 1994 før tutsistyrker, blant dem kongoleseren Nkunda, nedkjempet dem og drev dem inn i Kongo. Hutuopprørerne i FDLR har nå en stor styrke krigere i Nord-Kivu-provinsen. Nkunda hevder at bare han makter å forsvare de kongolesiske tutsiene mot disse krigsvante og veltrente rwanderne.

Respekt.

Generalen har tidligere truet med å føre opprøret helt til hovedstaden Kinshasa, men understreker at han ønsker seg direkte forhandlinger med president Joseph Kabila for å løse krisen. Han benekter blankt opplysninger om at han skal ha opprettet en provisorisk "regjering" med ministre, men bekrefter gjerne at hans politiske ambisjoner når langt utenfor provinsen Nord-Kivu. - Hva er din visjon for Kongos fremtid? - Jeg har en drøm om å gjøre landet til en stor nasjon, et land med respekt for seg selv og som respekteres av andre. - Hvilken rolle spiller religion i din politiske kamp? - Jeg er en sterk tilhenger av kristendommen. Mennesket består av kropp, ånd og sjel. Jeg vet at et menneske uten ånd ikke er et helt menneske, sier deltidspastoren, som også er utdannet psykolog.- Så det onde kommer ikke fra Laurent Nkunda? vil en afrikansk kollega vite.- Det onde kommer ikke fra oss, dets rot må man søke et annet sted. Vi har håp for fremtiden. Vi er klare til å forhandle og håper verden vil hjelpe oss med å gjøre Kongo til et land med selvrespekt! sier Nkunda, vinker farvel og stabler spaserstokken og sin lange, tynne kropp inn i den ventende firehjulstrekkeren.,,