Vil be om ny etterforskning

– Saken er ikke etterforsket slik at vi har fått et avklarende resultat. Mange nye opplysninger er kommet frem etter at politiet avsluttet sin etterforskning og den skandinaviske gransking stoppet med den danske høyesterettsdommen i 1993, sier Jan Harsem.

Jan Harsem.

FOTO: Aas, Erlend

Støttegruppen har aldri gitt opp arbeidet med å få gjenopptatt etterforskning og gransking av det som skjedde i Skagerrak natt til palmelørdag 1990.

Påsatt brann

Allerede samme natt kom det frem opplysninger som tydet på at brannen var påsatt.

Etter ett års etterforskning konkluderte politiet med at den mest sannsynlige brannstifteren var en 37 år gammel dansk lastebilsjåfør. Han var tidligere dømt for brannstiftelser.

Mannen omkom selv i sin lugar under brannen, og det er i ettertid reist sterk tvil om han var den skyldige.

Mordbrann har en foreldelsesfrist på 25 år. Før den fristen er ute, vil vi be politiet om å etterforske brannstiftelsen på nytt Jan Harsem

Senest i fjor kom en svensk rapport som hevder at det ble startet hele seks branner om bord på fergen, flere av dem etter at den utpekte brannstifteren var død. Ifølge rapporten må det ha vært flere brannstiftere om bord.

Hvem eide skipet?

Eierforholdene til skipet var uklart. Ifølge opplysninger fra rederiet etter ulykken, var skipet solgt fra et amerikansk selskap, SeaEscape, til danske selskaper kontrollert av reder Henrik Johansen.

Johansen ble senere dømt som skipets reder sammen med rederidirektør Ole B. Hansen. Også den norske kapteinen Hugo Larsen ble dømt.

Alle tre fikk seks måneders fengsel for brudd på lovbestemmelser om sjøsikkerhet. Blant annet var det ikke holdt brannøvelse om bord, og skipet hadde store mangler da det la ut på sin første tur mellom Norge og Danmark.

Senere er det kommet fram en rekke opplysninger som tyder på at det reelle eierskapet og rederansvaret aldri ble skikkelig avdekket.

Les mer under bildet.

Den utbrente baren i akterenden av skipet. FOTO: SCANPIX

Ikke etterforsket

– Vi kan dokumentere helt andre ansvarsforhold rundt skipet enn det som lå til grunn da rettssakene ble ført. Det er to straffbare forhold her: Brannstiftelsen og rederansvaret for drift av sjøudyktig skip. Etterforskningen av brannstiftelsen ble gjort uten korrekt informasjon om hvem som var eier, reder og hvem som mottok forsikringspengene fra skipets kasko, sier Harsem.

En gransking kan settes i gang når som helst, det er opp til politikerne Jan Harsem

– Det er vel ingen annen kriminell handling etter den annen verdenskrig som har hatt slike konsekvenser. I en rettsstat har borgerne krav på vern mot kriminelle handlinger. Politi og påtalemyndighet skal etterforske lovbrudd og ta de ansvarlige til domstolen. Etter Scandinavian Star har dette sviktet. Myndighetene har fraskrevet seg sitt ansvar, og vår rettssikkerhet er privatisert, mener han.

Dansk initiativ

Siden 1992 har Støttegruppen forsøkt å få gjenopptatt saken både i Danmark og Norge. De har fått støtte fra en rekke organisasjoner og politikere, men foreløpig ikke nådd frem hos myndighetene.

Johan Berg.

FOTO: Aas, Erlend

Blant annet har den norske dommeren Johan Berg henvendt seg til de folkevalgte i Danmark og bedt dem nedsette en kommisjon som kan undersøke de uavklarte spørsmålene rundt eierforholdene.

Bakgrunnen for Bergs engasjement, er at han dømte i en sak der det kom frem at den reelle eier av skipet var det amerikanske SeaEscape. Dette selskapet fikk utbetalt forsikringssummen.

Gir ikke opp

– Mordbrann har en foreldelsesfrist på 25 år. Før den fristen er ute, vil vi be politiet om å etterforske brannstiftelsen på nytt. Eventuelt vil vi innlevere en politianmeldelse på konkrete personer og selskaper, sier Harsem.

– Vi vil også samle det materialet vi har om eier- og rederansvaret og anmode om en ny gransking. En gransking kan settes i gang når som helst, det er opp til politikerne.

Minnesmerket etter Scandinavian Star-ulykken ble avduket ved Akershus Festning 7. april 2006. FOTO: SCANPIX

FOTO: Larsen, Håkon Mosvold