Vil trolig kreve gransking av Gazakrigen

Det er ventet at FNs generalforsamling denne uken vil legge frem et krav om at både palestinere og israelere setter i gang uavhengig gransking av Gazakrigen innen tre måneder. Kravet ble først vedtatt i FNs menneskerettighetsråd, på bakgrunn av den såkalte Goldstone-rapporten som ble utarbeidet av en FN-støttet granskingskommisjon og lå klar i september. USA protesterte, mens Frankrike og Storbritannia unngikk å stemme. Israel har fordømt rapporten som partisk og ukritisk overfor Hamas, og ifølge The Guardian forsøker flere europeiske land også å justere ordlyden i kravet. - Vi lytter til alle innvendinger mot dette vedtaket. Men slik det står nå, og med den tilliten Goldstone-rapporten har, er det helt tydelig at en gransking må iverksettes. Det er det foreløpig enighet om. Og så tar vi det derfra, sier Riyad Mansour, en palestinsk FN-observatør.

Overføre til Sikkerhetsrådet

I slutten av oktober gjorde Israels statsminister Benjamin Netanyahu det klart at en uavhengig gransking ikke vil komme på tale. Et krav fra FNs generalforsamling vil forsterke presset mot de motvillige partene betraktelig. Generalforsamlingens vedtak er ikke juridisk bindende, i motsetning til Sikkerhetsrådets vedtak, men de reflekterer samtidig et bredere fundert syn der flere av medlemslandene gir sin støtte. Dersom partene likevel nekter å gjennomføre gransking, har Goldstone-utvalget anbefalt at FNs sikkerhetsråd kobles inn. Og bevismaterialet bør da legges frem for Den internasjonale straffedomstolen i Haag innen seks måneder, har utvalget sagt. Men å overføre saken til FNs mektigste organ, Sikkerhetsrådet, møter sterk motstand. USA mener Goldstonerapporten hører hjemme i Menneskerettighetsrådet, og Kina og Russland har historisk sett alltid unngått å involvere menneskerettighetsspørsmål i Sikkerhetsrådets agenda, ifølge The National. Alle de tre landene har vetorett.

Alvorlige krigsforbrytelser

I den 574 sider lange Goldstonerapporten kom det frem at både Israel og Hamas sto for alvorlige krigsforbrytelser under Gaza-krigen , som varte fra 27. desember i fjor til 18. januar i år. Artikkelen fortsetter under bildet.
13 israelere og nesten 1400 palestinere ble drept i krigføringen, deriblant hundrevis av sivile. Mange av dem ble angrepet med viten og vilje, ifølge rapporten. Det hevdes at Israel angrep uforholdsmessig voldsomt, og at de brukte palestinere som levende skjold. Samtidig blir palestinske militære grupper anklaget for å ha rettet sine rakettangrep mot sivile med vilje, for å spre terrorfrykt i Sør-Israel.

Rettsforfølge soldater

Ifølge rapporten skal også israelske tropper har innrømmet alvorlige brudd på Geneve-konvensjonen på eget, individuelt ansvar. Rapporten mener dermed at flere soldater bør rettsforfølges. Israels statsminister Benjamin Netanyahu har avvist dette kravet sterkt.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters har kilder i den israelske regjeringen gjort det klart at Netanyahus motstand mot en gransking skyldes at han frykter at den kan være til hinder for nye operasjoner på Gazastripen.