Volden har, ifølge Den arabiske ligas observatøroppdrag, eskalert kraftig de siste dagene.

- Mellom 24. og 27. januar har volden økt signifikant, særlig i Homs, Hama og Idlib, sier sudanesiske Mohammed Ahmed Mustafa al-Dabi, som leder observatøroppdraget, ifølge AFP.

Syrian Observatory of Human Rights meldte fredag om 44 drepte sivile og 12 drepte soldater. Dagen før var hele 62 personer drept.

Sikkerhetsrådet har fortsatt ikke lagt frem en resolusjon om situasjonen i Syria, der antall drepte var oppe i 5.400 forrige måned, ifølge FN.

Forslaget til en ny resolusjon, som ble lagt frem av de arabiske landene i samarbeid med Frankrike, Tyskland og Storbritannia fredag, er allerede blitt avvist av vetomakten Russland.

- Situasjonen for øyeblikket hjelper ikke akkurat for å skape et atmosfære der alle sider kan sitte ved forhandlingsbordet, sier Mohammed Ahmed Mustafa al-Dabi.

- Råvarepriser opp 30 prosent

Samtidig har situasjonen de siste ti-elleve månedene gjort hverdagen vanskeligere for alle dem som ikke nødvendigvis deltar i protestene selv.

Alminnelige næringsdrivende, middelklassefamilier og ansatte i turistnæringen sliter med blant annet vekslende elektrisitetsforsyning, mangel på drivstoff og kraftig økte råvarepriser.

- Prisene på alle basisvarer er steget med mer enn 30 prosent i det siste. De fortsetter å stige, og det er ingen ting som tyder på at de vil gå tilbake til det opprinnelige nivået, sier en kafeeier til avisen Al-Akhbar.

Han forteller at han snart blir nødt til å sette opp prisene.

- Selvmordsforsøk å reise rundt

Familien til Abu Khalil tjener som eksempel på at livsgrunnlaget er kraftig innsnevret. Familien er bosatt i Latakia og har derfor merket lite til volden, men mye til de økonomiske ringvirkningene og strømmen av internt fordrevne.

Deres slektninger i Homs, et sentrum for volden, har søkt tilflukt hos dem, hvilket utgjør en vesentlig ekstrakostnad.

Som sivilingeniør har Abu hatt stabile jobboppdrag over flere år. Da situasjonen brått forandret seg for om lag ti måneder siden, ble kontraktstilbud og prosjekter gradvis færre, og nå er det knapt jobb å få. Dessuten er arbeiderne i stor fare.

- De fleste arbeidere og håndverkere som arbeider for meg, kommer fra Homs-provinsen, og reisen inn og ut derfra er nærmest for selvmordsforsøk å regne i disse dager, sier Khalil.

Til Al-Akhbar forteller han at det også er en prekær mangel på diesel og annet drivstoff, som umuliggjør bruken av maskiner.

- Alt arbeid er stanset, sier han.

Les også

Hvem ønsker en ny storkonflikt?

Det er farlig å rives med av kategoriske spådommer om at krig er uunngåelig. Det finnes fortsatt muligheter for en fredelig løsning på striden om det iranske atomprogrammet.

- Umulig å få jobb

Datteren Rahaf skal snart uteksamineres fra Tishreen-universitetet i Latakia med en grad i engelsk, men hun er heller pessimistisk med tanke på jobbmuligheter.

- Det virker som om den økonomiske situasjonen forverres svært raskt. Det var vanskelig å få jobb allerede før volden startet, men nå er tusenvis av arbeidere og arbeidsgivere uten oppdrag. Det er blitt helt umulig å få jobb, sier hun.

Khalil er eldste sønn og var lenge ansatt som ingeniør i et kommunikasjonsselskap. Nå er alle de ansatte sagt opp, og alle samarbeidskontrakter med et fransk selskap avsluttet. Han er nå på utkikk etter en jobb i utlandet, som fremstår som eneste mulighet for å kunne tilbakebetale gjeld.

- Middelklassen sliter

Khalil er tydelig i sin oppfatning av at det er demonstratene som har bidratt mest til at livsgrunnlaget er kraftig snevret inn.

- Demonstrantene forholder seg lite til de faktiske økonomiske, politiske og sikkerhetsmessige vanskelighetene i det syriske samfunnet, som i stor grad er et produkt av deres handlinger helt fra begynnelsen, sier han.

- De første og siste som sliter i en slik situasjon, er folk i middelklassen. Alt av reformer og lovforslag fra regimet er kun som å kaste støv i øynene på noen. Det samme gjelder tilbudene som oppoisjonsgruppene kommer med, sier han.

Truet fordi hun var alawitt

Familiens yngste medlem, Sanaa, uttrykker en lignende mistro til opposisjonsgruppenes mål og budskap.

Både opposisjonsgruppene og regimet kjemper for støtten blant den viktige middelklassen.

- Kampen er allerede tapt, siden politikken som flere av opposisjonsgruppene vil føre, ikke er så forskjellig fra det eksisterende regimet, sier hun.

Selv mistet Sanaa troen på revolusjonen etter et ublidt møte med anti-regimesoldater.

- Jeg var på vei ut av universitetet i Homs da flere væpnede soldater stoppet meg. Da de fikk rede på at jeg er alawitt holdt en av dem pistolen mot hodet mitt og sa at jeg aldri måtte komme tilbake til universitetet, forteller hun.

Regimets leder, Bashar al-Assad, er selv alawitt, som kan forklare hvorfor den religiøse gruppen er blitt upopulær blant demonstrantene de siste månedene.

Siden har hun valgt å holde seg unna universitetet, og hun mister dermed ett år i utdanningsløpet.

- Det er bedre å bli hjemme enn å bli drept av dem som jeg før trodde var ekte revolusjonære. De skulle kjempe for frihet, uten å skille mellom forskjellige religiøse grupper, sier hun.