Westergaard satser på å flytte hjem

Les også:

I morgen er det en uke siden en 28-åring med somalisk bakgrunn, trengte seg inn i Westergaards hjem og forsøkte å ta livet av ham. Han var utstyrt med øks og kniv og ble selv skadet da politiet som kom dit, skjøt mot ham. Under rettsmøtet ble han fengslet for fire uker, og nå risikerer han ikke bare tiltale for drapsforsøk, men også for en terrorhandling.

– Huset må repareres flere steder, og det må ryddes opp. Han slo jo om seg med øks, sier tegneren til nyhetsbyrået Ritzau. Han håper å kunne flytte hjem. –Det vil jeg bestemt, hvis det kan skje under trygge forhold.

Vil ha vakthold

Ifølge Westergaard vil det bli avgjort i løpet av de kommende dager om og når han kan flytte tilbake til rekkehuset i Viby like utenfor Århus. Han peker på at en forutsetning for at det kan skje, er at han får et fast politivakthold og det er det opp til Politiets etterretningstjeneste (PET) å avgjøre.

Selv om han har vært drapstruet i flere år på grunn av Muhammed-tegningen som ble offentliggjort i 2005, var han ikke under konstant beskyttelse da det brutale angrepet fant sted. Politiet var imidlertid raskt på stedet da de ble varslet. Etter angrepet har han hatt strengt politivakthold døgnet rundt. Ifølge den danske avisen Politiken vil opplegget som nå er iverksatt, utgjøre 30 årsverk og ha en kostnadsramme på ca. 20 millioner danske kroner.

Etterforskningen

Sist helg ransaket dansk politi både en leilighet utenfor København der 28-åringen bodde, og en bolig i Aalborg der det bodde en somalisk familie. Somalieren oppholdt seg ifølge opplysninger i dansk presse tidligere i Aalborg og besøkte jevnlig en moské der. Som del av etterforskningen går politiet også gjennom innholdet i et SIM-kort fra en mobiltelefon som ble funnet nær Westergaards hjem. Ifølge dansk politi kan det ikke utelukkes at det tilhører 28-åringen.

PET hadde hatt mannen under oppsikt på grunn av forbindelser med den somaliske al-Shabaab-militsen og Al-Qaida i Øst-Afrika. Men de knyttet ikke dette til trusselbildet overfor Westergaard. Justisminister Brian Mikkelsen understreker at det må følges en hard linje overfor terrormistenkte.

–Jeg har sagt til PET at det er ikke slik at man bare kan sitte og leke etterretningstjeneste og samle inn informasjoner. Deres oppgave er også å rettsforfølge og stille folk til ansvar for deres handlinger, sier han til Politiken, samtidig som han gjør det klart at han ikke vil kritisere politiets håndtering.

Offentliggjøres

Westergaardsaken er ikke bare fulgt i Skandinavia, men fått bred oppmerksomhet verden over. I tillegg til å omtale den, er det blitt ny interesse for de omstridte tegningene som startet det hele. Aviser i blant annet Portugal, Nederland, Slovakia, Tsjekkia og Surinam har foreløpig offentliggjort Muhammed-tegningene.

– Riktig å vise hva striden gjelder

Aftenpostens sjefredaktør Hilde Haugsgjerd er ikke i tvil om at det nå er riktig å vise tegningene som er utgangspunktet for denne striden.

– Vi har hele tiden forsvart medienes rett til å trykke disse tegningene, og vi trykket en faksimile av dem da striden startet i 2005. Men da konflikten om dem raste internasjonalt i 2006, valgte vi ikke å gjøre det ut fra en vurdering av situasjonen da, sier hun.

– I 2006 ble blant annet norske mål i utlandet angrepet, nå er det Kurt Westergaard. Er det da likevel riktig å trykke dem?

– Vi står overfor en rettssak i Danmark knyttet til dette alvorlige angrep mot Jyllands-Postens tegner. Da synes vi det er naturlig og riktig å minne om det kunstneriske og journalistiske uttrykket som trolig ligger til grunn for denne voldelige handlingen.

– Ser du denne karikaturen som krass?

– I en liberal norsk medieverden og i et kulturelt tolerant samfunn, er dette ikke noen krass karikatur. I et samfunn der militante islamister står sterkt oppfattes den som krass, men karikaturer skal kunne være krasse, sier Haugsgjerd.

Følg debatten: