EUs bakgård, en halvtimes kjøring fra grensen til Ukraina, stinker så det er en skam. Ett år etter sigøyneropprøret som for noen uker satte søkelyset på den foraktede minoritetens uverdige liv, er lite skjedd.Men nå har man i det minste en plan. Regjeringene i åtte østeuropeiske land vedtok i Bulgarias hovedstad Sofia i forrige måned, på initiativ fra Verdensbanken og George Soros' stiftelse, en tiårsplan for å bedre sigøynernes kår. De skal få skolegang, helsevesen, arbeid og bolig. Mange av disse menneskene bor imidlertid i en slum som minner mer om middelalderen enn europeisk samtid.

Slum.

Slovakia har for eksempel 1575 sigøynerbosettinger, ifølge offisielle tall. 81 prosent av dem mangler kloakk, 37 prosent har ikke drikkevann og 59 prosent har ingen adgang til gass for varme og matlagning. - Se deg om, her lever vi verre enn apekatter, sier Miroslav Kauci. 38-åringen fra sigøynerghettoen Angi Mlyn i utkanten av Michalovce har ikke hatt noen jobb siden sosialismens dager. - Da måtte alle jobbe, sier han med utilsiktet ironi. Nå går de fleste forgjeves til arbeidskontoret. Hvem vil ansette en sigøyner, bortsett fra kommunen, når de vil ha feiet gatene med sopelime?Vi står midt i svinestien av en hovedgate, og ungeflokken hyler av fryd idet jeg tråkker i noe gult gørr som kan være en hundelort. - Vi får til og med regning fra rådhuset for denne smørja, såkalt renovasjon, påstår Kauci. Men det er vel ikke kommunen som kaster all dritten ut av vinduet?- Ingen hjelper oss, ingen reparerer noe og borgermesteren vil ikke ta imot oss og høre om våre problemer, klager Viera Gorolova, en stor ferm kvinne som lever av trygden og bidragene hun får for å oppfostre sin avdøde datters to barn. - Hvis vi kunne, ville vi flyttet herfra, sukker hun.

Apati.

Men ingen har reist fra Angi Mlyn for å søke lykken andre steder i den europeiske union de nå er borgere av. - Ikke kan vi språket, og ikke har vi penger til billett, forklarer Robert Ridaj (31) og Ivan Peter (28). To menn i sin beste alder som hevder de kan både mure og legge fliser.Sigøynerinvasjonen som enkelte vesteuropeere fryktet ved EUs østutvidelse, er uteblitt. I stedet reagerer mange med resignasjon og apati på all diskriminering som rettes mot Europas største minoritet. Tendensen øker snarere enn avtar, ifølge en ny undersøkelse fra Tsjekkia. Hvordan skal man så løse problemet, når regjeringenes og Verdensbankens tiårsplan ikke innebærer noen massiv innsprøytning av ressurser utenfra?- Det nytter i hvert fall ikke å vente på at sigøynerne skal endre sin tenkemåte ("ingen ordner noe for oss"). Motivasjonen er til stede, men viljen mangler, sier slovakiske Maria Vajova fra Kosice. Hun skriver sin doktorgrad i psykologi om Roma-folkets mentalitet, og mener europeernes utfordring blir å vise sigøynerne hvordan det går an å endre tenkningen. - Dette vil ta lang tid, men det går, mener Majova. Tross alt regnes halvparten av Slovakias 320 000 sigøynere som integrert i samfunnet.