Armenere fra hovedstaden Jerevan, via den ukrainske byen Lviv til Marseille i Frankrike markerte massakren som tyrkere sto bak da det ottomanske riket var i ferd med å gå i oppløsning.
Flere hundre tusen armenere bor i Europa, Nord- og Sør-Amerika og i Midtøsten. Disse armenere spilte en viktig rolle med å holde minnet om massakren i 1915 i live i løpet av årene under sovjetisk styre i Armenia, da det var forbudt å omtale massakren.
Utrensking
Søndag var det 90 år siden mellom 200 og 300 ledere for armenskættede grupper ble arrestert i et område som i dag tilhører Tyrkia. Det ble innledningen til det armenerne kaller et organisert folkemord. Målet med massakren var å renske det ottomanske riket for fremmede, altså ikke-tyrkiske, etniske grupper, ifølge armenerne.
Den offisielle tyrkiske fremstillingen er annerledes: Rundt 300.000 armenere og tusenvis av tyrkere ble ifølge talsmenn i Ankara drept under «indre uro», da armenerne i Tyrkia tok de russiske invasjonsstyrkenes parti under første verdenskrig.
Ingen innrømmelse
Titusener av armenere marsjerte søndag forbi folkemordminnesmerket i Armenias hovedstad Jerevan. Den stille prosesjonen ble ledet av landets president Robert Kotsjarjan.
Under opptakten til markeringen har Armenia arbeidet hardt for å få Tyrkia til å gå med på å beskrive massakrene som folkemord. Ifølge armenske kilder ble opptil halvannen million armenere slaktet ned i årene fra 1915 til 1917, da det ottomanske riket var i ferd med å gå i oppløsning.
- De siste 30 årene har jeg på denne dagen kommet til dette minnesmerket tidlig på morgenen. Her har jeg lagt ned seks tulipaner, en for hver av dem som ble drept i min familie i folkemordet, sa Mikhitar Haroutounian (74).
