Politikere i den amerikanske Kongressen fortsetter presset mot FN, og i et foreløbig forslag fra utenrikskomiteen i Representantenes Hus hevdes det at inntil 50 prosent av den amerikanske støtten til FN bør holdes tilbake dersom FN ikke fornyer seg. Pengene skal tas fra FN-programmer som amerikanerne mener er ineffektive eller bortkastet.

Gir mest.

USA er FNs største bidragsyter totalt sett og sørger for nærmere 25 prosent av FNs årlige budsjett på to milliarder dollar. Ikke uventet kom det sterk kritikk av forslaget fra FN, som mener det vil hindre reform-arbeidet. - Kofi Annans syn på økonomiske straffetiltak er helt klart. Han mener de vil virke mot sin hensikt, særlig i en tid da reformer står øverst på dagsordenen, sa FNs pressetalsmann Stephane Dujarric.

Mot alenegang.

Mark Malloch Brown, Kofi Annans stabssjef, mente det ville være bedre om USA samarbeidet med FN og de andre 190 medlemslandene i stedet for å true med økonomiske sanksjoner. - La oss bli enige om hva vi mener skal være FNs oppgaver, og deretter gi det som er nødvendig slik at arbeidet kan gjøres skikkelig, sa Malloch Brown.Komiteen foreslår å kutte støtten til minst 17 FN-programmer og redusere bemanningen i andre. I stedet for at programmer finansieres over FNs budsjett, foreslår komiteen at det skjer gjennom frivillige bidrag fra regjeringer og private. Hvis FN unnlater å reformere Menneskerettighetskommisjonen, blant annet ved å forby land som bryter menneskerettighetene å sitte i organet, foreslår komiteen å holde tilbake 50 prosent av støtten.

Knusende effekt.

Hvis forslaget blir vedtatt i Kongressen vil det ha en knusende effekt på FN. I 1990-årene endte FN i alvorlige økonomiske problemer etter at amerikanerne unnlot å betale over 1 milliard dollar som de skyldte FN. Også den gang skyldtes det amerikanernes uvilje mot det de mener er for høye utbetalinger til et forvokst og ineffektivt FN-byråkrati.