Majoritet og minoritet.
De er med i Juniorvärden Rinkeby og går faste runder som nabovakt for ungdom. - Vi sjekker at allting er okei. Om vi ser noe søppel, knuste ruter eller bråk, sier vi fra til sjefene våre og eventuelt politiet, forteller Katarina.De er født og oppvokst i drabantbyen, men ingen av dem ser på seg selv som svenske.- Jeg er chilener, brasilianer og italiener, sier Magdalena.Den svenske forskeren og etnologen Maria Bäckman jobber med unge som Magdalena og vennene hennes. Hun følger en gruppe svenske jenter i en drabantby utenfor Stockholm, et såkalt et urbant problemområde.Der skiller du deg ut om du er skandinav og blond.- Hva skjer når majoritet lokalt forvandles til minoritet? er blant spørsmålene hun har stilt seg.Gymnasjentene i Bäckmans gruppe ønsker å være så lik sine utenlandske venner som mulig, for eksempel ved å fremheve sine utenlandske slektninger fremfor de svenske. Men de understreker også at de har andre holdninger når det blir snakk om idealer knyttet til menneskerettigheter, demokrati eller likestilling.- Heller ikke i disse tilfellene knyttes den positive forskjellen til det svenske. I stedet fremhever jentene en vestlig idétradisjon som de gjerne vil være forbundet med, sier Bäckman.Blond og billig.
Bäckman har møtt blondiner som farger håret brunt fordi det å være blond er en ulempe.- Feminin og blond er det samme som dum, bimbo, pornoaktiv og seksuelt tilgjengelig, ifølge Bäckman.- Det innebærer en plagsom synlighet; biler som tuter, gubber som stirrer og gutter som kaller deg hore.Men synligheten fjernes ved å endre utseendet, unngå utfordrende klær og fnising - og simsalabim - gjennom ny hårfarge. Dette er blondinen vi er ute etter, helst en jente som ikke har farget håret ennå.Med fire ungdommer som lommekjente guider burde det være lett. Men de fleste vi møter er ikke engang lyse i huden. Heller ikke sjefen Muhammed på Medborgarvärden:- Vi har mislykkes i våre egne land, vi vil ikke mislykkes her. Vi er mange flyktninger som vil ha det bra her, sier han.Derfor satser de blant annet på Juniorvärden. Slik får ungdommene arbeidstrening, og slik gjør de en innsats for lokalmiljøet. Vi blir med på runden i nabolaget. De peker ut hvor de bor og forteller at de fleste av dem har gått på samme skole.- Her kjenner alle alle. Dessuten har vi deilig og variert mat i sentrum. Det er den positive siden av Rinkeby, sier Katarina.Vi går videre, leter fortsatt. Vi har ennå ikke sett noen blondine. På Ungdommens hus bør da også de svenske jentene henge? Men der er det stengt i hele sommer på grunn av oppussing. Vi slår av en prat med dem som jobber med oppussingen, da det plutselig åpenbarer seg en ung og lys jente i døren. Hun går med raske skritt mot nabohuset.- Jag talar inte svenska, sier hun da vi forsøker å få et ord med henne, og løper i motsatt retning. Guttene bare ler og forklarer at hun er polsk og er nettopp kommet til Rinkeby sammen med noen andre polske jenter.Etter en lang tids vandring uten å ha sett en eneste lyslugg, slår vi oss ned på torget og ringer Stina Akdogan. Sammen med Najett Benghaceu har hun startet og leder Jentegruppa i Ungdommens hus. En rask titt på kartet og en hyggelig prat senere er vi på vei.Neste stopp.
Vi går ned tilT-banen og registrerer at heller ikke på stasjonen er det noen blonde damer. En halv time
senere er vi med jentegruppa i Snevsbrobadet. De er blitt
solbrent etter en lang dag
i solen bak mørke solbriller.- Jentene fra Rinkeby ser ikke noe annet enn Rinkeby, sier Najett.- Derfor er det viktig for oss å ta dem med til andre steder i Stockholm, utdyper Stina. Dette er hovedaktiviteten til jentegruppa. De reiser til steder med laserspill, til badestrender og en gang i året på langtur. - Enkelte ting kan man gjøre med kompisene sine, men med jentegruppa kan man være ute litt lenger, og foreldrene spør ikke i detalj om hva vi har gjort, smiler Denisse (17).- Vi gjør alltid noe morsomt.Snart skal de til Göteborg. Alt er betalt med offentlige midler.- Vi gjør sånt som de ikke ville funnet frem til eller hatt råd til selv, sier Najett.
Gode forbilder.
Stina og Najett kommer fra området, men er likevel svært ulik de fleste jentene i Rinkeby. De er single jenter rundt 30 og er ofte på byen og sjekker gutter. De forteller at de fleste jentene i Rinkeby ikke engang får lov til å snakke med gutter på torget. Hvis de blir sett av venners foreldre, går ryktene raskt. De blir kalt horer.- Dette har en sterkere begrunnelse i kultur enn religion, forklarer Najett og legger til at restriksjonene gjelder mange av kulturene som foreldrene kommer fra.May (17) bekrefter at de er mange som ikke får gå på ungdomsklubben fordi det er gutter der. Hun mener begrunnelsene varierer, fra religion til strenge foreldre og brødre.- Vi vil ikke forandre jentene eller si at deres kultur er feil - bare vise dem at det finnes noe annet, sier Najett.- Vi vil styrke selvtilliten deres og være upartiske voksne å snakke med, supplerer Stina.Snille svensker.
Jentegruppa har holdt på i to år, flere har vært med siden starten. Når de ikke farter rundt i by og land, snakker de. Bare svensk, det er regelen. Om sex, gutter, foreldre og hvordan det er å være ung.- Slike relasjoner må bygges over tid, men i dag kan vi snakke om alt mulig, forteller Stina.Hun og Najett mener de har drømmejobben. De vil jobbe med ungdommer, med jenter.- Vi vil hjelpe dem i kvinnerollen, sier Najett. - Det er stor forskjell på kvinner og menn i Rinkeby. Men vi lever i Sverige og vil lære dem at kvinner og menn er likestilte. Vi vil pushe dem på det.Renhetsidealet står sterkt, og mange av jentene har ikke sex før de gifter seg. Så gifter de seg desto tidligere. Da Najett smilende forteller at jentene mener hun burde vært gift for lengst, bryter et par av dem ut i spontane rop: "Gift deg, gift deg!" - Mange av dem spør dessuten om svensker, så vi forteller mye om hvordan de er. Vi merker at det er mye kunnskapsløshet og sinne; mange mener at svensker er idioter. Men de ser dem jo aldri. Derfor tar vi dem med til områder der det bor mange svenske - og viser dem at de er lik dem også. Dette er viktig, for de skal jo jobbe med svensker når de kommer ut i arbeidslivet.Pakkis.
Også i Oslo finnes det skoler der de etnisk norske er i minoritet. Mette Løvseth har det siste året jobbet med en mastergradsoppgave ved Universitetet i Oslo om nettopp det å være minoritet og majoritet på én gang. Hun gjør feltarbeid blant tiendeklassinger på slike skoler og presiserer at den sosiologiske analysen ikke er ferdig ennå. Men hun ser likevel tendenser i samme retning som dem Bäckman skisserer i Stockholm.- De spøker mye om bakgrunn, kaller hverandre for pakkis og sånt. På en av skolene er det for eksempel en klasse som bare kaller seg for asylsøkerne. De er bare utenlandske elever og synes dette er helt uproblematisk, sier hun.Løvseth snakker med dem om hva det betyr å være norsk, hva som er kriteriene. Hun har funnet ut at de mener det er grader av norsk- og utenlandskhet, etter hvor integrert man er språklig og kulturelt.- De er ikke stolte over å være det ene eller andre. For dem er dette bare uproblematiske fakta. Alle er venner med alle.Flyktningleiren.
Likevel, etnisk identitet spiller en rolle. Norske gutter i Løvseths utvalg vil ikke være sammen med utenlandske jenter.- Da mener de jenter som er "veldig" utenlandske, som oftest at de går med skaut, utdyper hun.Selv om elevene fremhever at det flerkulturelle miljøet lærer dem å bli mindre fordomsfulle, har noen av jentene opplevd å bli kalt hore fordi de går i skjørt. Det tar de hensyn til.- Noen av dem har sagt at de ikke går så mye i skjørt lenger, sier Løvseth.Ifølge flere undersøkelser som er gjort blant tokulturelle unge i Oslo, ser de unge ut til å ta etter og lære av hverandre, både ved å utveksle språk og kultur, men også ved å tilnærme seg hverandres normer på områder som sex og alkohol. En slik kulturutveksling forutsetter at kulturene lever sammen i lokalsamfunnet. Det gjør knapt den svenske i Rinkeby. Men det har ikke alltid vært sånn.- Nei, det var ikke sånn da jeg var liten, forteller Najett. - Men alle flyktninger bare pumpes inn i Rinkeby. De siste årene har det vært mange somaliere, før det tyrkere og kanskje grekere. Det er som en eneste stor flyktningleir.Klassesamfunn.
Til Maria Bäckmans doktorgradsavhandling gjorde hun feltarbeid i en av Stockholms "finere" bydeler. Forskjellene er svært store. Da de svenske jentene hun nå arbeider med, var på utveksling i en annen stockholmsskole, identifiserte de seg nærmere med klassekameratene enn med de andre svenskene. Mette Løvseth finner noe av det samme i Oslo.- Elevene er opptatt av å distansere seg fra "sossene", forteller hun.- Mitt hovedfunn så langt er faktisk at klasse er viktigere enn etnisitet når det er snakk om hvem man identifiserer seg med.Jentene fra Rinkeby sier at de er glade i hjemstedet sitt.- Rinkeby er så jævla skjønt, smiler Farah (14).- Alle er så kule, særlig i jentegruppa.Storesøsteren hennes studerer til å bli designer, og hun lurer på å gå samme vei selv. Men først må hun gjennom skolen. Kanskje blir hun en av dem som bydelsutvalget håper på. Uansett blir hun ingen svensk designer.- Nei, jeg er marokkaner, smiler hun.- Men hvorfor det? Du er jo født og oppvokst i Rinkeby?- Ja, jeg kan jo snakke svensk og er født i Sverige. Men jeg føler meg marokkansk, insisterer hun.Slutten.
Ingen av jentene har noen svenske venner, og Najett og Stina smiler overbærende da vi går gjennom navnene på alle jentene i gjengen på jakt etter blondiner. Vi senker kravet til etnisk svenske, men finner ikke det vi leter etter. Jentene er marokkanere, spanske sigøynere, chilenere og alt annet enn svenske. Selv om de alle er født og oppvokst i Rinkeby.- Jeg tror kanskje jeg har hørt om én eneste svensk elev på Rinkeby skole. Skulle de finnes, har de det nok ikke lett, mener Najett.- Maria Bäckman har intervjuet noen blonde jenter som farger håret sitt brunt for ikke å skille seg ut . . . - Det tror jeg gjerne. Kommer det noen svenske til Rinkeby, stikker de seg raskt ut. Det blir det gjerne slått hardt ned på, særlig blant jentene. Nei. Det finnes ingen svensker i Rinkeby, sier Najett.Stina vil egentlig ikke uttale seg.- Jeg kjenner ingen svensker.Endelig.
Oskar er den eneste tenåringen vi finner i Rinkeby som både er blond og svensktalende. Han bruker kvelden på å røyke vannpipe og spille dataspill. Men 16-åringen vil vi skal gjette hvor han kommer fra.- Svensk? Nei, absolutt ikke. Jeg er finsk, sier Oskar.Han har ikke farget håret, men er nøye på å fortelle at det å være finsk gjør livet hans i Rinkeby litt lettere.- Hvorfor føler du deg ikke som svensk? - Nei, begge foreldrene mine er jo finske, og broren min snakker mye om Finland. Dessuten er man mer utsatt som blond.- Hvordan da?- Nei, jeg vet ikke . . . Det er litt flaut å gå rundt som svenske. Jeg slipper unna siden jeg er finsk og folk kjenner meg, men kommer du inn her som svensk og blond, kan du bli banka og slått ned. Bare ekte Rinkeby-boere kan regne med hjelp om de skulle bli utsatt for noe. - Om ikke vi får komme til svenskenes områder, får de heller ikke komme hit, sier Nabie.- Ja, når de sier jævla svart-skalle, må jo vi si noe også,mener Katarina. Hun har løsningen klar:- Jævla svenske.
