FNs atomenergibyrå (IAEA) advarte i går Iran mot å gjenoppta arbeidet med å anrike uran ved atomanlegget i byen Isfahan. Ledelsen i Teheran varslet for noen dager siden at virksomheten ville bli gjenopptatt i går, og at IAEAs forsegling av anlegget ville bli brutt. IAEA ba Iran vente en uke slik at byrået, som skal hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen, kan installere TV-kameraer for å overvåke anlegget. - Det er ikke akseptabelt å vente en uke, svarte Al Agha Mohammadi, en talsmann for Irans nasjonale sikkerhetsråd. Men i går kveld kom kontrabeskjeden, gjenåpningen er utsatt til "tidlig i neste uke", melder nyhetsbyrået AP. Irans sjefsforhandler Hasan Rowhani sa han ville gi IAEA den tiden byrået har krevd for å installere overvåkingsutstyret. Anriket uran kan brukes både til å drive atomreaktorer og til å utvikle atomvåpen.

Spent forhold.

Irans atomprogram har ført til at forholdet til FN, USA og EU er svært spent. I dette klimaet godkjente i går Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, den 49 år gamle Ahmadinejad som landets nye president. Lørdag blir han tatt i ed i parlamentet. At Khamenei og den nye presidenten bøyer seg for IAEAs krav kan redusere spenningen som er oppstått mellom Iran og EU. Forhandlere fra tre EU-land forsøker å få Iran til å stanse atomprogrammet i bytte mot at EU gjennomfører flere positive tiltak. Disse tiltakene skal presenteres søndag. I en tale etter den geistlige velsignelsen sa Ahmadinejad at han vil arbeide for sosial rettferdighet og utryddelse av fattigdommen, melder nyhetsbyrået AP. Han nevnte ikke Irans atomprogram, men sa likevel: - Globale trusler som masseødeleggelsesvåpen, kjemiske og biologiske, som nå er i overherredømmets hender, må utryddes, sa han med adresse til verdens atommakter. Ahmadinejad var borgermester i Teheran da han overraskende vant presidentvalget i juni med stor margin over favoritten Akbar Hashemi Rafsanjani. Han er ikke geistlig, men er svært konservativ. Han var tidligere medlem av Revolusjonsgarden, og USA beskylder ham for å ha deltatt i kidnappingen av amerikanske diplomater etter den islamske revolusjonen i 1979. Ahmadinejad avviser at han deltok i den langvarige okkupasjonen av USAs ambassade.Østerrike gransker påstander om at Irans nye president var innblandet i drapet på en kurdisk dissident i Wien i 1989. Også det benekter Ahmadinejad.

Reformstans.

Internasjonale observatører mener Ahmadinejad vil stanse forgjengeren Mohammad Khatamis reformpolitikk. Det frykter ikke vinneren av Nobels fredspris i 2003, menneskerettighetsaktivisten Shirin Ebadi. - Presidentskiftet kan ikke stanse reformene. Reformene tilhører den iranske nasjonen. Folk vil ha reformer, og ingen kan stoppe dem, sier Ebadi i et intervju med Reuters.