Vest-Sahara gis håp

Amerikanerne vil at deres allierte skal løse striden om Afrikas siste koloni etter at løslatelsen av Polisarios krigsfanger har skapt bedre forhandlingsklima.

Leder for det amerikanske senatets utenrikskomité Richard Lugar var på plass i Tindouf i Algerie da Vest-Saharas eksilregjering i forrige uke lot sine siste 404 krigsfanger reise. Senatoren opplyste senere at US Marines var med som hjelpere da de frigitte soldatene ble fløyet til Agadir i amerikanske fly.Republikaneren Lugar innkasserte gratulasjoner til USA mens han sørget for å rose frigjøringsbevegelsen Polisario for avgjørelsen om å løslate fangene. Han berømmet også samarbeidet med Det internasjonale Røde Kors når det gjaldt gjennomføringen av operasjonen. Men først og fremst var Lugar opptatt av den gode vilje USAs allierte Marokko og Algerie hadde vist; han omtalte de to land konsekvent som "våre venner".

Samtale.

I et intervju med Abu Dhabi TV nylig ble senatoren spurt om hva slags press USA har valgt å legge på Algerie. - Det var simpelthen en samtale. Algerierne forsto mulighetene dette innebærer for å få i stand en dialog igjen. Det er mitt håp - og mitt inntrykk - at Marokko på samme vis ønsker å bidra til en løsning på Vest-Saharakonflikten, svarte Lugar, som understreket at han i denne sammenheng opptrådte som goodwillambassadør for president George W. Bush og ikke hadde noen konkrete forslag til partene.

Motstandere.

Mens Marokko har okkupert det tidligere Spansk Sahara siden 1975, har Algerie sett sine interesser best tjent med å støtte kampen for et selvstendig Vest-Sahara. Algerie er da også vertskap for sahrawiske flyktinger og deres eksilregjering. Striden om Vest-Sahara har bidratt til konstant mistro og nervekrig mellom de to nordafrikanske landene, som sammen med USA og Frankrike har avgjørende innflytelse over sahrawienes fremtid. Siden 1991 har det vært våpenhvile mellom Polisario og kongeriket Marokko, mens FNs forsøk på å få til en folkeavstemning om områdets fremtid har strandet på krangel om hvem som er stemmeberettiget. Det er en utbredt oppfatning at Polisario har strukket seg langt for å få til folkeavstemningen, som skal avgjøre om Vest-Sahara skal bli en integrert, eventuelt autonom del av kongeriket, eller en selvstendig stat.

Kritikk.

Flyktningene fra Vest-Sahara lever under svært kummerlige forhold i Tindouf, og Polisario har tidligere vært sterkt kritisert for å holde de marokkanske krigsfangene fengslet her. Frigjøringsbevegelsen har ønsket at fangenes skjebne skulle inngå som del av forhandlingene med Marokko, men har fra flere hold fått høre at krigsfangene er til hinder for en løsning. Mange av de 404 siste som endelig ble sluppet fri, hadde vært internert i Algeries ørken i mer enn 20 år.

Håp.

FNs tidligere spesialutsending til Vest-Sahara, Alvaro de Soto, er blant dem som har sett krigsfangespørsmålet som avgjørende: - Løslatelse av fangene var den enkeltsak de Soto fremholdt som det raskeste grepet som kunne gjøres, for å få i gang forhandlingene igjen, forteller Ronny Hansen i den norske støttekomiteen for Vest-Sahara. Han møtte de Soto i Oslo i juni.

Les også:

Les også

Siste fra Verden

VEST-SAHARA

Koloni. Spansk Sahara inntil spanjolene trakk seg ut i 1975 og marokkanerne okkuperte territoriet. Krig. Sahrawiene kjempet mot den marokkanske overmakten i 16 år, til 1991, da FN fikk i stand en våpenhvile.Fiasko. FN har siden hatt i oppdrag å få i stand en folkeavstemning om Vest-Saharas fremtid, uten å lykkes.Befolkning. Antall sahrawier som fortsatt bor i sitt hjemland anslås til 100 000-150 000. Cirka 160 000 bor i flyktningleirer i Algerie.

Flere bilder

En av de over 400 løslatte marokkanske Polisario-fangene takker sin gud for friheten på flyplassen i Agadir. FOTO: ABDELHAK SENNA/AFP/SCANPIX

Siste nytt