For 13 år siden, mens krigene på Balkan ennå raste for fullt, stevnet Bosnia-Herzegovina nabostaten som den gang het Den føderale republikk Jugoslavia, inn for FN-domstolen i Haag (ICJ) med påstand om at den med overlegg hadde forsøkt å utrydde Bosnias muslimske befolkning, helt eller delvis, og "ene og alene fordi den tilhørte en nasjonal, etnisk, rasebetinget eller religiøs gruppe".Først i går formiddag ble saken formelt tatt opp til behandling ved FNs øverste domstol, i bygningen som gjerne kalles Freds-palasset. I mellomtiden har "tiltalte" endret navn til Serbia og Montenegro. På spill står ikke bare historiens dom over Serbias rolle i borgerkrigen. Skulle saken gå i favør av Bosnia, venter et erstatningskrav på flere hundre milliarder kroner.

Sorte kapper.

Ved rettsmøtets begynnelse ble de 16 dommerne som skal behandle søksmålet, tatt i ed av rettens formann, den 68 år gamle britiske dommer Rosalyn Higgins. Da dommerne i sine sorte, side kapper var kommet på plass i stolene bak det lange bordet på podiet, gikk ordet til Sakib Softic, mannen som skal lede sakførselen for Bosnia.- Saken retter seg ikke mot enkeltborgere av Serbia og Montenegro, understreket Softic ifølge nyhetsbyrået AP. - Det vi søker å få fastslått, er det ansvar staten har for gjennom sin ledelse og sine organer å ha begått de mest brutale voldshandlinger.Softic og hans folk får 10 dager på seg til å presentere sine argumenter. Så får Serbia like lang tid til sitt forsvar. Deretter er det vitneavhør. Forhandlingene skal etter planen avsluttes 9. mai, og saken tas opp til doms. Men dommen ventes ikke å foreligge før ved årsskiftet.

Komplisert.

Saken er den mest sammensatte og vidtrekkende som noen gang er bragt inn for ICJ, som gjerne kalles Verdensdomstolen. Den står og faller med spørsmålet om Bosnia kan overtale retten til å mene at det var den serbiske stat, ikke en gruppe individer som handlet på dens vegne, som hadde til hensikt å utrydde muslimene som var bosatt i de østlige deler av Bosnia.Serbia ventes på sin side å argumentere med at ICJ ikke har jurisdiksjon, rett til å dømme, i saken fordi det tidligere Jugoslavia først ble medlem av FN i år 2000.

Krig og massakrer.

Paramilitære serbiske styrker begynte i 1992 å angripe muslimske landsbyer i grenseområdene mellom Serbia og Bosnia. Bosnia hevder i stevningen at hensikten var å fordrive befolkningen og skape et Stor-Serbia. I papirene vises det til det ene tilfelle etter det andre av nedslakting av sivile, massevoldtekt, systematisk ødeleggelse av moskeer og andre bygninger knyttet til den muslimske kulturarv, og opprettelse av utryddelsesleirer.Omkring 200 000 muslimer mistet livet i krigen som sluttet høsten 1995. Den mest kjente ugjerningen fant sted i byen Srebrenica sommeren 1995, der 8000 muslimske gutter og menn ble henrettet av styrker som stod under ledelse av Bosnia-serbernes øverstkommanderende Ratko Mladic. Krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTFY), som også holder til i Haag, har i en kjennelse slått fast at massakren i Srebrenica var en krigsforbrytelse. Tribunalet har også reist tiltale mot Mladic og Bosniaserbernes politiske leder Radovan Karadzic. Ingen av dem er imidlertid pågrepet. EU ga i går Serbia frist ut mars måned med å utlevere Mladic til tribunalet. Hvis ikke vil samtalene om medlemskap bli lagt på is.