Hun er en spinkel kvinne med et fast og klart blikk som vitner om kampvilje. Elizabeth Silveira (60) holder frem et enkelt sorthvitt-bilde av broren Luis Silva, som da var 16 år gammel. Det eneste minne hun har av broren, som ble henrettet av de militære i 1974 . - Da var han 22 år gammel og medlem av det maoistiske partiet PC do B, som siden april 1972 førte geriljakrig mot militærregimet. Min bror, som var legestudent, sluttet seg til geriljaen inne i Amazonas, hvor han drev forebyggende helsearbeid blant fattige landbruksarbeidere. - I mars 1974 ble han tatt av de militære, og utsatt for en brutal tortur før han ble skutt. Deretter ble liket fjernet, og den dag i dag vet jeg ikke hvor han er gravlagt, forteller Elizabeth Silveira, som bor nord i Rio.Til sammen ble 60 geriljasoldater fra gruppen, som ble kalt Geriljaen i Araguaia, torturert til døde av de militære. I statsbyråkratiet i Brasil figurerer Luis Silva ennå under rubrikken "savnet".

Ingen innrømmelser.

Mens de militære i Argentina, Chile og Uruguay har bøyd hodet og offentlig innrømmet tortur, drap og brudd på menneskerettigheter begått under militærdiktaturene på 1970-tallet, holder Brasils militære kortene tett til brystet. Ingen innrømmelser, ingen arkiver som åpnes, og ingen som ber om unnskyldning. Brasil har ennå ikke tatt et oppgjør med militærdiktaturet (1964-85), noe som skuffer Elizabeth Silveira , som leder gruppen Tortur - aldri mer.

Politisk makt.

- Vi trodde at president Lula, som selv sloss mot diktaturet, ville gå mye mer besluttsomt til verks. Men til nå har han bare gitt ordre om å åpne sivile arkiver. De viktige opplysningene om de savnede og døde finnes i de militære arkivene, forteller hun. Brasils militære har alltid spilt en viktig politisk rolle. Helt frem til år 2000 hadde sjefen for de væpnende styrker fast plass i regjeringen. I dag fungerer hærens øverste leder, Francisco de Albuquerque , som landets viseforsvarsminister. Brasils militære hevder at arkivene som bl. a. omhandler geriljaen i Araguaia , gikk opp i røyk for to år siden. - Vi har imidlertid sikre informasjoner om at dette materialet finnes på mikrofilm, derfor fortsetter vi kampen, forteller Silveira. I to tiår har hun slåss for å få vite sannheten om militærregimets overgrep, om de torturerte, myrdede og alle dem med merkelappen "savnet."- Jeg kjenner ikke noe land som har bygget demokratiet og samtidig skjult sine forbrytelser, sier Elizabeth Silveira.