Afrikansk oljesafari

Sudan, 26. februar 2002: Bombeangrepet begynte ved soloppgang. Etter kort tid dukket kamphelikoptre opp fra horisonten. Velrettede skudd rammet landsbybeboerne mens de gjemte seg i stråhyttene sine. Til slutt kom soldater og jaget vekk de som ikke lå døde igjen på den harde jorden. Av de 10 000 innbyggerne i den sørsudanske landsbyen Nhialdiu, skal 3000 ha blitt drept. Av sine egne myndigheter.Hvorfor? Ifølge menneskerettighetsgrupper ble Nhialdiu jevnet med jorden for å rydde plass til en oljebrønn. Utbygger av brønnen? Kina. Det asiatiske landet er blitt den største utenlandske aktøren i Sudan, og myndighetene der går langt i å tilfredsstille kjempen i øst.Kina importerer halvparten av all råoljen som hentes frem fra de oljerike områdene i Sør-Sudan. Kina eier nå 40 prosent av Sudans største oljeselskap, og kinesiske selskaper bygger både rørledninger og tankskiphavner for å frakte oljen sjøveien til Kina.

Hu-besøk.

Den enorme økonomiske veksten i Kina har ført til et like sterkt økende behov for energi. 42 prosent av Kinas olje er nå importert, mye av den fra land som Vesten er skeptiske til: Iran, Angola og Kongo er blant nasjonene som eksporterer mye olje til kineserne.Afrikas økonomi vokste raskere i fjor enn på 30 år. Mye av dette skyldes den økende handelen med Kina, som i 2005 steg med 39 prosent til 37 milliarder dollar. Innen 2010 regner kinesiske myndigheter med at handelen vil ha tredoblet seg fra dagens nivå.I tillegg til oljen, kjøper kineserne også metaller, spesielt av det edle slaget. Men handelen går også andre veien. Maskiner, klær og våpen flommer i stadig større grad fra Kina til det afrikanske kontinentet. Kina har innsett at Afrika utgjør et enormt potensielt marked for kinesiske varer så fort kjøpekraften på kontinentet blir større.Dette ambisiøse Afrika-prosjektet er årsaken til at Kinas president Hu Jintao besøker Marokko, Nigeria og Kenya denne uken. Budskapet kommer til å være mye av det samme som han fortalte under besøket i Saudi-Arabia i helgen: Kina ønsker stabil handel, og kommer ikke til å kreve de samme politiske endringene som vestlige makter og IMF / Verdensbanken ber om.

Ingen krav.

I et dokument fremlagt av utenriksminister Li Zhaoxing da han i januar besøkte seks afrikanske land, kommer det klart frem at Kina ikke legger stor vekt på verken diktatorer, folkemord eller hungersnød:- Kina respekterer de afrikanske landenes uavhengige valg av utviklingsvei, heter det i dokumentet.Det finnes ingen beviser for at Kina visste om massakren i Nhialdiu-landsbyen i Sudan. Men kineserne har heller ikke offisielt krevet etterforskning av saken. I en sjelden kommentar til episoden, sa daværende viseutenriksminister Zhou Wenzhong i 2004 at Kina ikke vil stille spørsmålstegn ved måten Sudan henter frem den verdifulle oljen på.- Business er business. Vi prøver å skille forretninger fra politikk. Den interne situasjonen i Sudan er en intern affære, og vi er ikke i posisjon til å legge noen krav på dem.Oljeinteressene i land som Sudan og Iran har gjort at Kina, som er et fast medlem av FNs sikkerhetsråd, nekter å vedta resolusjoner som skader disse landene. Dette irriterer land i Vesten, og vil kunne skape dype konflikter i fremtiden.