En eldre kvinne pakker ut blomster som hun legger rundt den evige flammen på Tsitsernakaberd-minnesmerket i Armenias hovedstad Jerevan. Folk rusler rundt uten å si et ord, og fra noen høyttalere hører vi sørgemusikk.- Vi kan ikke la våre barn glemme det som skjedde, og det er derfor vår plikt å minnes de grusomhetene som skjedde, mener Borsev Gevorkjan, en taxisjåfør vi treffer på.Opp til 1,5 millioner armenere skal ha blitt drept i 1915-1916 da tyrkiske myndigheter systematisk fordrev og forfulgte nærmest hele den armenske befolkningen på snaut 2 millioner i det daværende ottomanske riket. Armenerne kaller dette "det første folkemordet" i det 20. århundret, og det er en utbredt oppfatning her at det banet veien for Hitlers Holocaust.

"Folkemorddagen".

I går strømmet titusener av armenere opp til Tsitsernakaberd-høyden for å markere det som her er kjent som "Folkemorddagen". I alle landets kirker ble det holdt minnegudstjenester, og over alt tente folk stearinlys til ære for de drepte.Startskuddet for overgrepene gikk 24. april 1915 da tyrkerne arresterte flere hundre armenske ledere og intellektuelle i Konstantinopel (Istanbul). De ble sendt til ulike fengsler rundt i landet, og svært mange mistet livet under transporten. Andre ble torturert til døde i fengslene.

Deportert.

Like etter ga myndighetene ordre om at armenere bosatt i østlige deler av landet skulle samles sammen og deporteres. Tyrkiske soldater gikk fra landsby til landsby og samlet sammen armenere. Mange ble slaktet ned umiddelbart - hovedsakelig mennene - mens hundretusener av andre ble drevet sammen i enorme flyktningekolonner og sendt gjennom den syriske ørkenen. Mange døde underveis, mens utallige andre mistet livet på grunn av sult eller sykdom i konsentrasjonsleirer.

Tyrkia bestrider.

Dagens tyrkiske myndigheter bestrider fortsatt at det dreide seg om et folkemord, og reagerer med sinne og opphisselse overfor land som hevder noe annet. Tyrkiske myndigheter påstår at armenerne ble deportert for å hindre armenerne fra å samarbeide med Russland, og de hevder at "bare" 300 000 armenere mistet livet. Under første verdenskrig var tsar-Russland i krig med det ottomanske riket og dets allierte Tyskland.Like ved den evige flammen ligger Museet for det armenske folkemordet. Store sort/hvitt-bilder forteller den grusomme historien. De falmede bildene viser maltrakterte kropper som er etterlatt i grøftekanter, avkuttede hoder som er satt på påler som holdes av smilende fangevoktere, radmagre småbarn med livredde blikk.Henry Morgenthau var USAs ambassadør i det ottomanske riket den gangen, og refererte til overgrepene som "destruksjonen av den armenske rasen" og "drapet på en nasjon". I en rapport til Washington beskrev han det han så: - Fingernegler ble trukket ut, lemmer revet fra hverandre, tenner slått ut, neser knust og koner og døtre voldtatt foran sine mishandlede menn.