Den aktuelle kampen i FN handler om makt, om hvem som skal ha kontrollen over FN-apparatet og over pengene: Flertallet av fattige land, som har den politiske makten, eller mindretallet av rike land, som står for over 80 prosent av FNs budsjett. Generalsekretær Kofi Annan har lagt frem en reformpakke med forslag som blant annet innebærer at sekretariatet får øket makt på bekostning av medlemslandene i hovedforsamlingen. I festtalene gir Norge vanligvis sterk støtte til alle forsøk på å reformere og effektivisere FN. Men da hovedforsamlingen denne uken skulle votere over et forslag fremsatt av den store gruppen av fattige land som stritter imot mange av reformforslagene, unnlot Norge å stemme. Av FNs øvrige medlemmer var det bare Uganda som slo følge.Voteringen har satt FN i en alvorlig situasjon. Forslaget som ble vedtatt med 121 mot 50 stemmer, og som altså går på tvers av generalsekretærens forslag, antas å få flere dystre følger:At bremsene nå slås på i det nødvendige reformarbeidet, at FN havner i en alvorlig budsjettkrise og at motsetningene mellom fattige og rike land øker.Dette erkjenner også statssekretær Raymond Johansen i UD: - Vi er nå veldig bekymret for FN, sier han til Aftenposten. Men samtidig forsvarer han at Norge valgte å stemme blankt i stedet for å gå imot forslaget med dets negative konsekvenser. Også under en tilsvarende votering nylig i FNs mektige budsjettkomité, som ga samme resultat, stemte Norge blankt.

Ikke ny linje.

På spørsmål om hvorfor Norge er det eneste vestlige land som mener det er bedre å markere sin motstand med å stemme blankt enn å stemme i mot, svarer Johansen dette: - Mange mener det samme som oss, men fleksibiliteten i EU, for eksempel, har vært liten. De har stemt en bloc. Johansen avviser spørsmålet om Norge nå har lagt seg på en ny utenrikspolitisk linje, at vi legger oss mellom rike og fattige land. - Mange vestlige land synes det er bra det vi gjør, at vi utnytter vår uavhengighet. Vi spiller en rolle, sier statssekretæren.Voteringene viste at FN er dypt splittet. Samtlige ja-stemmer til antireform-forslaget kom fra mer eller mindre fattige utviklingsland som alle tilhører den såkalte G77-gruppen. De 50 nei-stemmene ble avgitt av land Norge vanligvis bruker å kalle for allierte eller likesinnede. I denne gruppen finner vi samtlige nordiske land, hele EU og alle NATO-land, samt land som New Zealand, Australia, Japan og Sør-Korea, for bare å nevne noen.

Kamp om makten.

- Etter norsk syn burde denne resolusjonen aldri ha kommet til votering. Det var for tidlig, den bidrar til å forsterke motsetningene. Med vår stemmegivning ønsket vi å markere at landene burde ha konsultert hverandre mer, sier Raymond Johansen.Han kritiserer G77-landene for at de krevde votering, men viser også forståelse for deres syn: Man forstår jo at mange av dem føler seg redde for å få svekket sin makt i hovedforsamlingen, sier han.