Kina snakket Norge i senk

- Norge og Kina kan lære av hverandre når det gjelder menneskerettigheter, sier en kinesisk viseutenriksminister. I går snakket han norske politikere helt i senk.

Det ble lite snakk og mye lytting for UD-statssekretær Raymond Johansen i en tre timers samtale med Kinas viseutenriksminister Cui Tiankai i går. Kineseren tok seg av det meste av pratingen.Kineserne halte ut tiden under møtet, noe som gjorde at statssekretær Johansen ikke fikk tatt opp spørsmål om Falun Gong-medlemmer, etniske minoriteter og en del andre temaer.

Rasende reaksjon.

Derfor fikk Johansen heller ikke anledning til å spørre Cui om hvorfor to av sønnene til Rafto-prisvinner Rebiya Kadeer, som tilhører minoritetsgruppen uighur, ble banket opp og arrestert av lokale myndigheter i Xinjiang-provinsen i forrige uke.Temaet ble derimot tatt opp i helgen av den norske delegasjonen som besøkte provinsen. Etter det Aftenposten forstår, skal de lokale myndighetene der ha blitt så provosert av spørsmålene at de nesten stormet ut av møtet.

Diplomatisk satssekretær.

- Kineserne snakket mye om globalisering og om Kinas rolle i verden, mer enn jeg hadde regnet med. Det er jo svært interessant for oss å høre hvordan Kina tenker i forhold til ting som FN, men det gjorde at jeg ikke fikk diskutert alt det jeg ønsket å diskutere, sier Johansen diplomatisk.Mens det var tilløp til dramatikk i Xinjiang, var tonen langt mer gemyttlig i Beijing i går.Men det virket klart at den første av to dagers samtaler mellom norske og kinesiske delegater ble en utfordrende og tildels frustrerende opplevelse for mange av nordmennene. Ved flere tilfeller opplevde norske delegater at kineserne bevisst unngikk ubehagelige temaer.- Det å fylle tiden med lange avhandlinger er jo en form for taktikk som vi er godt kjent med. Dermed blir det færre temaer for dem å måtte forholde seg til, sier en høytstående norsk delegat til Aftenposten.Men Raymond Johansen understreker likevel at første dag av menneskerettighetsmøtet var konstruktivt, på tross av at ikke alle spørsmål ble besvart.

"Ulike tradisjoner".

Kinas viseutenriksminister Cui Tiankai mener at både Norge og Kina får noe igjen for å delta på slike møter, noe de to landene har gjort hvert år siden 1997.- Begge sider har i dag vist en konstruktiv og profesjonell holdning, sier han til Aftenposten. Han legger til at det finnes mange oppfatninger om hva som legges i begrepet "menneskerettigheter".- Vi har ulike tradisjoner også når det gjelder dette, og kan lære av hverandre, sier han.- Hvordan reagerer du på at Norge er sterkt kritiske til en del aspekter ved det kinesiske systemet, som for eksempel bruken av dødsstraff?- Du trenger ikke være enig med oss. Hvis det finnes uenighet, er det jo desto større behov for dialog, sier Cui.

Positiv Amnesty-leder.

Generalsekretær Petter Eide i Amnesty International Norge kom i går til Beijing for å delta på møtet. Han ble av kinesiske myndigheter først nektet å delta, men etter sterkt press fra UD samt store oppslag i Aftenposten og andre norske medier, snudde kineserne og lot Amnesty slippe inn.- Det er vanskelig å se effekten av disse møtene på kort sikt. Men verdien av at en slik kanal holdes åpen, den er nok stor, sier Eide om de årlige møtene med kineserne.Møtet mellom de 44 norske delegatene og de kinesiske myndighetene avsluttes i Beijing i morgen.

Les også

Kommentarer

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

Flere bilder

Statssekretær Raymond Johansen og Kinas viseutenriksminister Cui Tiankai kom ikke langt i sine diskusjoner i Beijing i går. FOTO: KRISTOFFER RØNNEBERG

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

- Drukning trenger ikke se dramatisk ut

En drukning ser ikke nødvendigvis dramatisk ut, derfor kan det være vanskelig å oppdage. Sigurd Fylling Mæle er på ferie i Spania, og søndag holdt det på å gå galt med en ung gutt i vannet.

- Hvorfor forteller ikke mediene hva en ikke-vestlig innvandrer koster?

Hver ikke-vestlige innvandrer koster Norge rundt 4,1 millioner kroner i snitt i livsløpet, skriver Finansavisen.

Tjenester