Det sa NATOs nye øverstkommanderende i Afghanistan, britiske general David Richards, til BBC siste uke. Oftere enn før går det blodig for seg i det ugjestmilde landskapet i den sørvestlige del av landet, Talibans gamle bastioner. NATO har satt i gang et krafttak etter at Taliban er tilbake i felten med økt styrke.

På utsatt post.

Britiske hæravdelinger "har ikke opplevd maken siden Korea-krigen og annen verdenskrig", hevder general Richards.Selvsagt var britene i harde kamper på Falklandsøyene og tidvis under Gulfkrigen, minnes han. Men: "Hva vi står overfor i Afghanistan, er en skitten krig uten opphold, med begrensede styrker".Generalen gir en drastisk beskrivelse: "Dag ut og dag inn med tøffe trefninger, mannskaper vekkes opp av nye fiendtlige angrep, 24 timer uten søvn".Minnehøytidelighetene over falne soldater gjentar seg, ettersom 19 NATO-soldater er drept de siste ukene, halvparten av dem i Sangin-dalen i den gjenstridige Helmand-provinsen.De militære sjefene rapporterer om fremskutte militærposters sårbarhet, om forsyninger og samband som svikter, om mangel på pansrede kjøretøyer og helikoptre som kan stå imot Talibans raketter.Under slike forhold kommer anstrengelsene for å "vinne befolkningens hjerter og sinn" noe i bakgrunnen, i forhold til soldatenes kamp for å overleve.

Flere soldater.

NATO har fordoblet antallet soldater fra 9000 til 18 000, og håper på at styrkene til den afghanske sentralregjeringen under president Hamid Karzai etter hvert skal få kontroll.Det blir hevdet at dette er første gang i NATOs historie at styrker under alliansens formelle kommando er engasjert i landkrig, i betydningen stridsoperasjoner på bakken i noe omfang.I tillegg har USA styrker i Afghanistan under egen nasjonal kommando. Disse har som særskilt oppdrag å nedkjempe Taliban og Al-Qaida-elementer øst og sørøst i landet.

Pakistans rolle.

Alle opplysninger tyder på at Taliban og Al-Qaida opererer fra sikre tilholdssteder på Pakistans side av grensen, til tross for at Pakistans militære makthaver, president Pervez Musharraf, er alliert med vestmaktene.Pakistans grensetrakter mot Afghanistan står under stammens lov og er utenfor sentralmyndighetens direkte myndighet. Disse forhold har ledet til at president Karzai retter bitter kritikk mot Pakistan, og han beskylder landet for å huse opprørere og terrorister.Fra Talibans og de islamske fundamentalistenes synsvinkel er NATO-styrkene ikke stort annet enn en fortsettelse av de tidligere sovjetrussiske styrker og de britiske imperiestyrker før dem. Den ene invasjonsmakt av vantro fra Europa avløser den andre, sett med deres øyne.

Militær hengemyr.

Mange frykter at Afghanistan blir en ny militær hengemyr. Som i andre områder med vestlig militærmakt utplassert de siste årene: Når man først er inne, er det vanskelig å komme seg ut, fordi det gamle kaos i så fall med stor sannsynlighet vil vende tilbake.Få regner med at president Karzai og hans styre ville overleve særlig lenge uten de vestlige styrkers støtte.Begrunnelsen for NATOs nærvær er at verden ikke tåler Afghanistan som en havarert stat og som verdens fremste base for narkotika og terrorister. Dersom NATO-soldatene blir stående i landet i lang tid, øker faren for at NATO etterhvert blir betraktet som en okkupasjonsmakt. Hensikten er å overlate kontrollen i tide til nasjonale afghanske krefter som er egnet for oppgaven. Det kan bli et kappløp med tiden.