I UD reageres det skarpt på Kinas forsøk på å blande seg opp i hvem som får fredsprisen. Statssekretær Raymond Johansen karakteriserer Kinas press på en besøkende norsk stortingsdelegasjon som "helt uakseptabel" og "utilbørlig". - Jeg setter veldig liten pris på dette, sier Johansen til Aftenposten. Med klar adresse til Beijing sier han at uansett hvem som får fredsprisen, så vil Regjeringen ta de følger som måtte oppstå, for komiteen gjør som den vil. Kinesiske myndigheter ønsker tydeligvis at Stortinget skal gripe inn og forhindre at fredsprisen går til Rebiya Kadeer, en menneskerettighetsforkjemper som er sterkt mislikt av Kina. For to år siden fikk hun den norske Rafto-prisen for sin kamp for minoritetsfolket uigurenes rettigheter. Nå frykter Beijing at hun også skal få den prestisjetunge fredsprisen.Den 13. oktober kunngjøres navnet på årets vinner. Dersom det blir Kadeer, vil det ventelig oppstå en diplomatisk knute på tråden mellom Norge og Kina, skal man dømme etter den grad av intensitet som kineserne la for dagen i dette spørsmålet.- Det virket som om dette var det viktigste de hadde å si til oss, sier en av de norske deltagerne.

Dalai Lama.

Ved to ulike anledninger fikk medlemmene av Stortingets utenrikskomité under sine samtaler i Beijing høre at en eventuell fredspris i år til Kadeer vil få negative følger. Det ble dog ikke presisert hvordan forholdet til Norge vil bli skadelidende. Tirsdag var det medlemmer av den kinesiske utenrikskomiteen som tok opp saken, og i går advarte viseutenriksminister Zhang Yesui den norske delegasjonen.På kinesisk side tas det åpenbart for gitt at Kadeer er nominert til Nobels fredspris og at Stortinget har noe å si i saken.- Det var viseutenriksminister Zhang som var klarest, forteller Marit Nybakk (Ap). - Han sa at det var ille at Dalai Lama fikk fredsprisen i 1989, men at det ville være enda verre å tildele Kadeer prisen. Det ville skade forholdet til Norge.- Det var vanskelig for dem å skjønne at vi ikke har noen innflytelse over Nobelkomiteen, sier Høyre-leder Erna Solberg.

Fikk svar.

Da det fra norsk side ble fremholdt at Nobelkomiteen er fullstendig uavhengig, repliserte kineserne at det jo er Stortinget som oppnevner medlemmene av komiteen. Det underforståtte budskap var at Stortinget jo må ha en viss innflytelse over den komité hvis medlemmer de oppnevner, forteller norske delegasjonsmedlemmer.

Forklarte systemet.

Utenrikskomiteens leder, Olav Akselsen (Ap), bekrefter at kineserne advarte mot å gi fredsprisen til Kadeer, men han velger å ikke tillegge advarselen for stor vekt. Han forklarte kineserne hvordan systemet virker, og sier at hvis noen ikke liker fredspristildelingen, så er det Stortinget uvedkommende. Det er ikke første gang Kina forsøker å påvirke hvem som skal få fredsprisen. Nobelkomiteens sekretær Geir Lundestad minner om det som skjedde i 1999. Da oppsto det - helt grunnløst - rykter om at to kinesiske dissidenter ville få prisen. Det førte til skarpe reaksjoner fra Kina. Lundestad tilføyer at komiteen, som fortsatt arbeider med å kåre årets vinner, ikke har tungt for å ta en avgjørelse som kan irritere myndigheter.

Amnesty refser Kina

Holder ikke menneske-rettighetsløfter som ble gitt for å få sommer-OL i 2008.Amnesty International krever nå at Kina snart tar på alvor sine egne løfter om å bedre kårene for menneskerettighetene. Med bare 687 dager igjen til OL i Beijing haster det for regjeringen å oppfylle de løfter som ble gitt til Den internasjonale olympiske komité, fastslår den anerkjente menneskerettighetsorganisasjonen. Løftet var enkelt, det handlet om å ville forbedre situasjonen.Men i den ferske rapporten heter det at Kinas menneskerettighetspolitikk stort sett er i tilbakegang. Rapporten går gjennom utviklingen på fire sentrale områder. Med unntak av en liten reform når det gjelder dødsstraff, har det ifølge Amnesty gått full fart i gal retning.- Jeg blir aldeles rasende når jeg tenker på de fagre løftene som regjeringen ga før den ble tildelt sommer-OL, og sammenligner dem med meldinger vi får daglig om alvorlige menneskerettighetsovergrep i Kina, sier Petter Eide i Amnesty Norge i en kommentar til den nedslående rapporten.Dette er noe av Amnestys kritikk:* Dødsstraff blir idømt for omkring 68 ulike forbrytelser. Flere tusen henrettes hvert år. Et lyspunkt er at alle dødsdommer og henrettelser først skal godkjennes av Folkets Høyesterett.* Hundretusener antas å bli holdt i forvaring uten tiltale.* Aktivister møter store hindringer når de forsøker å rette søkelyset mot overgrep. Ofte blir de fengslet og torturert uten lov og dom. * Myndighetene strammer grepet om journalister og bruken av Internett.

Raftopris til munk

Thich Quang Do er tildelt Raftoprisen for sin kamp i 30 år for demokrati og menneskerettigheter i Vietnam i 30 år.Flere medlemmer av Stortingets utenrikskomité regner med å få kritikk i Hanoi for at den 77 år gamle buddhistmunken Thich Quang Do har fått Professor Thorolf Raftos Minnepris for 2006.- De tror vel at vi påvirker denne prisen slik de i Beijing tror vi påvirker fredsprisen, sukkes det til Aftenposten. Komiteen er for tiden på rundreise i Asia.- Prisvinneren er en av Vietnams fremste forkjempere og forsvarere av demokrati, religiøs frihet og grunnleggende menneskerettigheter, sier styreleder Arne Liljedahl Lynngård i Raftostiftelsen til NTB. I kunngjøringen heter det at Thich Quang Do mottar prisen for sitt "personlige mot og utholdenhet gjennom tre tiår i fredelig opposisjon til kommunistregimet i Vietnam og som symbol for landets voksende demokratibevegelse".

Husarrest.

Thich Quang Do må betale en høy pris for sitt engasjement. Tilsammen har han tilbrakt 25 år i fangenskap. 77 år gammel sitter han fortsatt i husarrest.- Vi jobber gjennom våre kanaler for å få overbrakt nyheten til ham. Men vi er pessimister i forhold til om han kan komme til Bergen og motta prisen 4. november. Derfor har vi kontaktet president Vo Van Ai i Den vietnamesiske komité for menneskerettigheter. Med hovedkvarter i Paris, kan han motta prisen på vegne av Thich Quang Do, sier Lynnegård.

Nobels fredspris.

Thich Quang Do er flere ganger foreslått som vinner av Nobels fredspris, ikke minst av den amerikanske kongressen.