Etterlatte etter krigsofre i Bosnia er svært skuffet over at den bosniske serberen Krajisnik ble frikjent for folkemord.

– Dette er nok en seier for krigsforbryterne, sier Munira Subasic i Foreningen for overlevende i Srebrenica, der bosnisk-serbiske soldater drepte opptil 8.000 muslimske menn i 1995.

Selv om den tidligere bosnisk-serbiske politikeren Momcilo Krajisnik onsdag ble dømt til 27 års fengsel av FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia, ble han frikjent for det mest alvorlige tiltalepunktet om folkemord.

Krajisnik ble i stedet funnet skyldig i forbrytelser mot menneskeheten, og dommer Alphons Orie spesifiserte forbrytelsene som forfølgelse, utryddelse, drap, deportasjon og tvangsflytting. Subasic beskriver dommen som skammelig ettersom Krajisnik sammen med president Radovan Karadzic «sto bak en organisert og omfattende etnisk renskning, drap og andre forbrytelser mot ikke-serbere».

– Jeg lurer på om dommeren tenkte på alle de tusen sørgende mødrene som nå lider, sier Fadila Memisevic i Ofrenes forening i Bosnia.

«Karakter av folkemord»

61 år gamle Krajisnik var under krigen i Bosnia på begynnelsen av 1990-tallet president i den folkevalgte forsamlingen i den bosnisk-serbiske utbryterrepublikken.

Han var da en nær medarbeider av de bosniske serbernes president Radovan Karadzic, som er ettersøkt for krigsforbrytelser, men fortsatt på frifot. Ifølge tiltalen var de to mennene arkitektene bak den etniske rensingen som ble gjennomført for å drive muslimer og kroater ut av store områder av Bosnia.

Dommeren i Haag uttalte onsdag at Krajisniks handlinger under Bosnia-krigen hadde «en karakter av folkemord», men at det ikke foreligger nok bevis til å slå fast at Krajisnik med vitende og vilje begikk folkemord med ønske om å utrydde bosnisk-muslimske eller bosnisk-kroatiske grupper.

– Krajisnik ønsket å flytte den muslimske og kroatiske befolkningen ut av bosnisk-serbisk territorium, og han godtok den høye prisen av lidelse, død og ødeleggelse for å oppnå serbisk dominans, uttalte dommer Orie.

Få dømt

Påtalemyndigheten i Haag har også tidligere slitt med å legge fram tilstrekkelig bevis til å få ledere i det tidligere Jugoslavia dømt for folkemord etter konflikten som slet Jugoslavia fra hverandre på 1990-tallet.

Til nå er kun to personer dømt for folkemord, begge for massakren i Srebrenica.