Morgensolen forsøker å tine rimet på bakken i bydelen Hohenschönhausen i det østlige Berlin. Piggtråden på toppen av den fem meter høye muren vitner om at vi er i et fengsel. - Velkommen til fengselet mitt, sier DDR-offeret Mike Fröhnel (41). Det blir en historietime tredjeklassingene ved Fræna videregående skole neppe glemmer med det første. 65 ganger bare i oktober har Mike Fröhnel fortalt norske skoleelever om stedet hvor han tilbrakte år av sitt liv som politisk fange.

Inn som 17-åring.

Det gjør inntrykk på de norske skoleelvene å høre at han var ett år yngre enn dem da han for første gang havnet bak lås og slå i det beryktede forhørsfengselet til det østtyske hemmelige politiet Stasi i 1982. Det var nok å yte motstand da Stasi-folk tok ham i jakkeslaget. - Neste gang fikk jeg åtte måneders fengsel fordi jeg delte ut flyveblad, forteller han nøkternt og rolig. Og han gjør det på selvlært norsk. Dansk snakker han enda bedre. Drømmen om å komme ut av DDR fikk han første gang som 6-åring da han så den danske bilfergen "Kong Frederik" forlate Warnemünde med kurs for Gedser.

Tidsvitner.

Sammen med 24 andre tidsvitner bruker han mesteparten av dagen til å fortelle om hva som skjedde bak de lukkede dørene. Selv sier han at han var heldig. Han slapp unna tortur, men åtte år av ungdomsårene gikk tapt i østtyske fengsler. - Jeg slapp ut 30. november 1989 og visste ikke hva som hadde skjedd 9. november. Jeg trodde vennene mine var syke da de fortalte meg at Muren var åpen, gliser han i dag. To uker senere var han for første gang i i Danmark. I år kom han endelig til Norge.

141 (000 besøkende.

De norske ungdommene utgjør en liten del av de 141 (000 som kommer til å gå inn fengselsporten i løpet av året. Samtidig med de norske skoleungdommene ankommer en gruppe tyske offiserer. Det er lenge siden besøket i Stasi-fengselet ble en del av den obligatoriske videreutdanningen for tyske soldater. Siden gjenåpningen av fengselet som museum i 1994 har 750 (000 hørt tidsvitnene berette om Stasis overgrep.De 30 ungdommene fra Romsdal har vært på rundereise med selskapet Aktive Fredsreiser. De kommer fra Auschwitz der ufattelige lidelser ble påført fangene under krigen. Her i Berlin er det bare 17 år siden det totalitære regimet kollapset.

Isolasjon.

Engasjert forteller Mike Fröhnel om hverdagen som politisk fange. Luksussuiten, som han kaller cellen sin, er knappe fem kvadratmeter. Her satt han helt isolert fra de godt over 100 medfangene. Et sinnrikt system med røde og grønne lys i taket, sørget for at han aldri fikk kontakt med andre på vei til og fra forhør.

Tilståelser.

Inntrykk gjør også torturrommene i kjelleren som russerne brukte da de var herrer i huset frem til 1951. Fangene var villige til å tilstå det meste etter noen runder her. - Her ble fangene bundet fast med en bøtte vann over hodet. Fra et hull i bunnen dryppet vann ned på hodet. Det var uutholdelig, sier 41-åringen.

Utspekulert.

Stasi bygde en ny fengselsavdeling i 1960. Torturen ble mer utspekulert. Synlige merker var det lite av på folk som slapp ut. Mike Fröhnel er ingen bitter mann i dag. - Da jeg leste Stasi-mappen min i 1994, oppdaget jeg at 20 av mine venner hadde vært angivere. To av dem kom til meg og innrømmet det. Dem har jeg tilgitt. Mange av de andre har jeg oppsøkt og spurt hva de følte da de fortalte Stasi om regelrette løgner.

Drømmen om flukt.

I "Tigerburet" fikk fangene trekke frisk luft og se himmelen. Piggtråden og vaktene hindret ethvert fluktforsøk. Men da vestlige rutefly på vei til Vest-Berlin dundret over dem, kom drømmen om flukt og frihet.Aina Gjetøy fra Eide og de andre elevene er ferdig med historietimen. - Dette gjorde inntrykk. Dette visste jeg ikke mye om, kommer det stille.