Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Russere i kø for å anke til Strasbourg

Menneskerettighetsdomstolen er blitt et viktig korrektiv til russiske myndigheter.

Solen hadde så vidt passert sitt høyeste punkt da Said-Khusejn Imakajev (23) kjørte hjemover i sin hvite Lada til landsbyen Novyje Atagi i Tsjetsjenia 17. desember 2000. På veien ble han stoppet i en kontrollpost av russiske soldater med kalasjnikov-geværer. Ifølge vitner ble den unge gutten revet ut av bilen og kastet inn i en militærbil som kjørte av gårde i full fart. Siden er det ingen som har sett ham.I går ble Russland dømt i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, og familien ble tilkjent en erstatning på 100 000 euro. Blant annet ble Russland dømt for å ha brutt prinsippet om retten til liv, og for ikke å ha etterforsket forsvinningssaken på en skikkelig måte.- Seieren er en fattig trøst. Jeg bryr meg ikke om penger; jeg vil ha sønnen min tilbake, sier en gråtkvalt mor Marzet Imakajev på telefon fra USA.

Versting.

Ifølge flere meningsmålinger har åtte av ti russere ikke tillit til landets rettsvesen, og stadig flere henvender seg til Strasbourg-domstolen. Russland er nå det landet som desidert oftest klages inn for domstolen. Av de 45 000 sakene som kom inn i fjor, var en fjerdedel fra Russland.- For mange russere er Strasbourg eneste mulighet for å oppnå rettferdighet. Generelt fungerer det russiske rettsvesenet dårlig, og svært ofte blir ikke dommer iverksatt, sier Aage Borchgrevink som er styremedlem i organisasjonen Rettferdighetsinitiativet for Russland.15 år etter kommunismens sammenbrudd er Russland fortsatt preget av arven etter Sovjetunionen. Aktor dominerer rettsvesenet, og de underbetalte dommerne klarer sjelden å være en motvekt til myndighetene eller til sterke forretningsinteresser.

Tsjetsjenia.

- Innblanding i rettssaker fra statlige institusjoner er et problem. Domstolene er ofte lydige overfor den utøvende makt, mens sikkerhetstjenesten, påtalemyndigheten og politiet er svært politisert, heter det i en rapport fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).Situasjonen er enda verre i Tsjetsjenia, fremholder den anerkjente jusprofessoren Bill Bowring. - For noen år siden hadde ikke Tsjetsjenia noe rettsvesen. Nå finnes det et system, men det fungerer ikke, hevder Bowring overfor Aftenposten.Vedtakene i Menneskerettighetsdomstolen er bindende for Russland.- Vi anser enkelte vedtak i Menneskerettighetsdomstolen for å være politiserte. Selv om vi ikke er enige i alle dommene, så respekterer vi dem, sa utenriksminister Sergej Ivanov for et par uker siden.

Vitner utsatt.

Ifølge menneskerettighetsorganisasjoner blir russiske borgere som klager inn saker til Strasbourg, ofte trakassert, banket opp, arrestert og enkelte ganger drept. Noen ganger forsvinner de. Fire måneder etter at Imakajev-familien klaget forsvinningssaken inn for Menneskerettighetsdomstolen stormet 20 tungt bevæpnede soldater huset deres i Tsjetsjenia. Soldatene tok med seg faren Said-Magomed Imakajev. Siden har familien ikke sett noe til ham.I går holdt Menneskerettighetsdomstolen russiske myndigheter ansvarlige for også denne forsvinningssaken.- Jeg er redd for at min mann er død, men jeg håper at min sønn lever. Som mor klarer jeg ikke å gi opp håpet, hvisker Marzet Imakajev.

Les også

Siste fra seksjon

  • Pompeii fra 1. verdenskrig

    Den 18. mars 1918 sendte den franske hæren en bombe mot en tysk bunker i Alsace. Bunkeren kollapset og begravde tilsammen 34 tyske soldater. Nylig ble stedet åpnet av arkeologer. Å komme ned i bunkeren var som å flytte seg 100 år tilbake i tiden.

Forløperenble opprettet av Europarådet i 1959. Basert i Strasbourg.Russlandratifiserte den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og konvensjonen mot tortur i 1998, og landet ble da medlem av Europarådet.Kjennelsenei Menneskerettighetsdomstolen er bindende for medlemmene av Europarådet.

Relaterte bilder

Spesialstyrker kontrollerer sivile i Groznyj. Mange av klagesakene til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg kommer fra Tsjetsjenia. FOTO: S. PONOMAREV / AP

Marzet Imakajev viser frem bildet av sønnen Said-Khusejn, som ble bortført av soldater i 2000. FOTO: HRW

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger