Pave Benedikt XVI møtte ingen kald skulder da han kom med utstrakt hånd til Ankara i går. Statsminister Recep Tayyip Erdogan, leder for et islamsk parti, tok vel imot overhodet for 1,2 milliarder katolikker før han selv måtte sette seg på flyet for å dra på NATOs toppmøte i Riga. Og begge ledere understreket behovet for dialog og forsoning, selv om svært mange tyrkere er sinte over at Paven våger å komme til landet etter at han angivelig skal ha fornærmet profeten Muhammed og islam.- Deres besøk er meget betydningsfullt, sa statsminister Erdogan. I den tyrkiske nasjonalforsamling uttrykte han håp om at besøket vill føre til fred og allianse mellom sivilisasjoner. Paven kvitterte for mottagelsen da han like etter besøkte graven til det moderne Tyrkias far, Mustafa Kemal Atatürk. - Tyrkia er et møtepunkt mellom ulike religioner og kulturer og en bro mellom Asia og Europa, skrev han i gjesteboken.

Spent.

Men til tross for de forsonende ord, var spenningen høyst merkbar i Tyrkia. Demonstranter har fylt gatene og ropt avskyerklæringer mot Paven, som etter deres mening hadde krenket islam og profeten da han i en tale i Tyskland i september siterte en bysantinsk keisers uttalelser om religionen og dens stifter. Mens pave Benedikt selv mener han forsøkte å vise at vold ikke har noen plass i religionen, ble uttalelsen tolket annerledes, og møtt med protester mange steder i den islamske verden. Alt Paven sier under sitt besøk, vil følgelig bli grundig veid, kommentert og analysert.Tyrkiske myndigheter tar ingen sjanser under besøket, og har gjennomført ekstremt strenge sikkerhetstiltak. Skarpskyttere, sikkerhetsvakter og bombepatruljer er utplassert overalt der Paven skal bevege seg under besøket. Landet har ikke glemt at tyrkeren Ali Agca i 1981 forsøkte å drepe forgjengeren, pave Johannes Paul II i Roma. Agca sitter igjen i fengsel, men ikke for denne forbrytelsen.

Kristen splittelse.

Selv om forholdet til islam er vanskelig, er det ikke mindre problematisk mellom de to store i kristenheten, katolikker og ortodokse. De to kirkesamfunnene har vært splittet siden 1054, av teologiske og andre grunner. Pave Benedikt skal besøke overhodet for østkirken, patriark Bartholomeus I. Selv om patriarken, med sete i Istanbul, har 300 millioner troende under sine vinger, er hans egen menighet bare en liten flokk - vel 3000 mennesker. Det viser hvor vanskelig de kristne nå har det i området, selv om Tyrkia er en sekulær stat. Istanbul, tidligere Bysants og Konstantinopel, ble erobret av det ottomanske riket i 1453. Benedikt vil også forsøke å bygge bro mellom østkirken og vestkirken, men etter vel tusen års strid, er ikke det enkelt. Noen fremskritt er gjort siden tilnærmingen begynte på 60-tallet.Paven skal mesteparten av tiden være i Istanbul, der han blant annet skal besøke Den blå moské. Det er andre gang i historien at en pave er i et islamsk gudshus. I tillegg skal han til Sofia-katedralen, som i over tusen år var kristenhetens største kirke, før den ble omgjort til moské. I dag er katedralen museum.