Torsdag besøkte paven den berømte moskeen i Istanbul og ble dermed den andre romersk-katolske paven som noen gang har vært i en moské. Benedikts forgjenger pave Johannes Paul II entret en moské for første gang under et besøk til Damaskus i 2001, skriver Reuters.

Benedikts besøk til Tyrkias mest kjente og helligste moské ble sett på som en forsonlig gest til muslimer i Tyrkia, etter at paven tidligere i høst kom med uttalelser som mange tolket som et angrep på islam.

Etter oppfordring fra mufti Mustafa Cagrici, vendte paven seg mot Mekka da han var i moskeen. De to mennene sto urørlig, side ved side i et par minutters tid, med armene krysset over magen, i en muslimsk bønnestilling.

Like etter understreket pavens talsmann Frederico Lombardi overfor journalister at paven ikke ba da han sto vendt mot Mekka, men at han mediterte.

Kristenhetens enhet

Under besøket i Tyrkia har paven også kommet med forsonlige utspill overfor den greskortodokse kirken. Ifølge paven er målet intet mindre enn en gjenopprettelse av kristenhetens enhet.

Han undertegnet torsdag en felles erklæring med den greskortodokse patriarken Bartolomeus i Istanbul. De to tar til orde for tilnærmelse mellom den greskortodokse og den romersk-katolske kirken, samtidig som de fordømmer terrorisme.

Paven understreket at Europa er en verdensdel med sterke kristne røtter.

– Men sekulariseringen av samfunnet har løsnet kristendommens grep om europeerne, framholdt han.

Liten glede

Det stort sett muslimske Tyrkias politiske ledere er lite glade for pavens tilnærmelse til den greskortodokse kirken. Tyrkiske nasjonalister mistenker patriark Bartolomeus for å ha planer om en kirkestat etter mønster av Vatikanet i hjertet av Istanbul.

Ankara-regjeringen reagerer på at paven under sitt besøk i Tyrkia har brukt ordet «økumenisk» om samarbeidet med de ortodokse kristne. Regjeringen mener ordet har politiske overtoner som kan undergrave Tyrkias nasjonale suverenitet.

Patriark Bartolomeus er religiøst overhode for 250 millioner ortodokse kristne, mens paven leder 1,1 milliard romerskkatolikker. De to store kirkesamfunnene har vært splittet siden det såkalte store skisma i år 1054.

Kristne røtter

– Ansikt til ansikt med verdsliggjøringen er vi og alle andre kristne trossamfunn kallet til å gjenoppvekke Europas bevissthet om sine kristne røtter, tradisjoner og verdier. Vi må blåse nytt liv i alt dette, sa paven etter å ha feiret messe med patriark Bartolomeus torsdag.

Dagen før ga pave Benedikt til manges overraskelse sin støtte til Tyrkias ønske om medlemskap i EU. Mens han fortsatt var kardinal og het Joseph Ratzinger, framholdt han at «det ville være en grov feil å la Tyrkia komme med i unionen.»

Pavens brå helomvending på dette området falt utvilsomt i god jord i Ankara. Men tyrkiske ledere reagerer trolig atskillig kjøligere på at paven og patriarken i sin felles erklæring fastslår at religiøs frihet og toleranse må være en betingelse for EU-medlemskap.