Situasjonen for de kristne i Irak? - Ubeskrivelig, sier Abu Rifaat.- Kan du likevel gjøre et forsøk? Han tenker seg grundig om. Men nei. - Ikke med ord. Du vil aldri tro det, svarer 54-åringen.Så trekker han frem en tykk avtalebok. Side etter side er fylt med sirlig arabisk skrift. Han blar litt frem og tilbake. Så finner han det han er ute etter. Et sitat:"Vi skal slakte de kristne og dele deres eiendeler, deres penger og deres døtre mellom oss".- Noen skrev denne trusselen på veggen til en kirke i Bagdad. Og de iverksatte den, sier han.

Flyktning.

Hans egentlige navn er Amir Nayef Toma al-Sayegh, men på arabisk vis omtales han som Abu Rifaat etter sin eldste sønn. Han er en av titusener, kanskje hundretusener av irakske kristne som har forlatt hjemlandet etter den amerikanske invasjonen for snart fire år siden.- Shiamuslimene og sunnimuslimene slåss seg imellom. Vi kristne blir angrepet fra begge sider, sier han. Han ble født i Mosul i Nord-Irak, men familien flyttet til hovedstaden Bagdad da han var bare en uke gammel. Den 1. mai i fjor flyktet han til Amman i nabolandet Jordan. Her venter han nå på innreisetillatelse til Canada, hvor hans kone og to sønner - Rifaat på 17 og Nuwad på 15 - har bodd de siste fem årene.Tre brødre og en søster er tilbake i Irak. - De lever under svært, svært vanskelige forhold, sier han, uten å gå i detalj.

Oppløsning.

Det er ett av verdens eldste kristne samfunn som nå går i oppløsning, et samfunn som hevdes å være grunnlagt av disippelen Tomas allerede tre tiår etter starten på vår tidsregning. Sluttstrek er dermed i ferd med å bli satt for nær 2000 års uavbrutt historie.Den siste folketellingen i Irak ble foretatt i 1987, og viste at det da var omkring 1,4 millioner kristne i landet. En tredjedel av dem kan ha søkt utenlands under de harde økonomiske sanksjonene FN iverksatte mot Saddam Husseins regime fra 1991.Siden mars 2003 har strømmen økt. Mange irakske muslimer oppfatter nemlig den amerikanske invasjonen som et nytt korstog og har latt det gå ut over landets egne kristne.

Utsatt.

Dertil kommer at denne minoriteten er spesielt utsatt fordi mange kristne tradisjonelt har livnært seg ved å selge varer som praktiserende muslimer helst bør holde seg unna, fremfor alt alkohol.Ikke mange månedene etter invasjonen mottok således den kristne kjøpmannen Abu Aziz et brev der det het at dersom han fortsatte å selge alkohol, "vil vi drepe deg og sende deg til helvete, hvor en verre skjebne venter".Noen uker senere dukket fire menn opp utenfor huset. De skjøt hans fem år gamle sønn og hans 12 år gamle datter i hodet. Like etterpå skrev faren et fortvilet brev til en iraksk menneskerettighetsgruppe og ba om hjelp til å flykte fra landet.

Frykt.

Godt over en million irakere - både muslimer og kristne - har de siste årene slått seg ned i nabolandene Jordan, Syria og Saudi-Arabia. Andre har kommet seg til Europa, USA, Canada og Australia.Her har de kristne faktisk en liten fordel i forhold til sine muslimske landsmenn; flesteparten av dem tilhører middelklassen, de har ofte god utdannelse og snakker et fremmed språk, og mange av dem har slektninger i Vesten. Derfor kan de lettere vinne innpass i et fremmed land.Mange av dem lever likevel fortsatt i frykt. Noen fordi de fortsatt har slektninger i Irak. Noen fordi deres status fortsatt er uklar, de er redd de kan bli sendt tilbake. Atter andre er engstelige for hva andre eksilirakere kan gjøre mot dem.Ingen av de tre kristne irakske familiene som Aftenposten først kontaktet i Amman, lot seg overtale til å la seg intervjue eller stå frem med sin historie. Tross timelange samtaler og løfte om at hverken deres identitet eller deres utseende ville bli brukt i artikkelen.Først da vi takket være en venn av en venn fikk kontakt med Abu Rifaat, kom gjennombruddet.

Graffitikongen.

I sentrum av Bagdad ligger Mutanabbi-gaten, også kjent som bokhandlernes gate. Her ligger også Shahbandar kafé, et tilholdssted for bokfolk, intellektuelle, akademikere.Etter en karrière som radartekniker og engelsklærer, var det stort sett her Abu Rifaat var å finne. Her hadde han sin omgangskrets, hovedsakelig muslimer, men også en håndfull kristne. Og her tilbød han sine tjenester til studenter og forskere som trengte hjelp til oversettelse av vitenskapelige artikler og faglitteratur.I tillegg hadde han også en annen geskjeft, en som ga ham tilnavnet "Graffitikongen". Etter den amerikanske invasjonen travet han rundt i Bagdads gater og samlet budskap, beskjeder og advarsler som er malt på husvegger. Tilsammen er det blitt 2600 slike inskripsjoner. Alt er omhyggelig kopiert i notis- og avtalebøker - en av dem ligger nå på bordet foran oss.

Gjengjeldelse.

- Her skal du se en til, sier han og viser frem noe som er formet som en advarsel til de amerikanske soldatene i fall de skulle finne på å ødelegge eller skade en islamsk helligdom: "For hver moské, en kirke med alle som er i den".Det er ikke tomme ord. Et stort antall irakske kirkebygninger er satt i brann, forsøkt sprengt eller pepret med kuler. Andre står tomme fordi presten er blitt truet og har rømt landet.I kjølvannet av pave Benedikts tale i september, der han siterte et 700 år gammelt angrep på profeten Muhammed, ble et dusin irakske kirker angrepet. I Basra ble en 14 år gammel gutt korsfestet. I Mosul ble en prest bortført, han ble tre dager senere funnet halshugd, med armer og ben kuttet av.

Tomme kirker.

Selv i de områdene hvor bare en mindre del av menigheten har flyktet, står ofte kirkene nærmest tomme. - Folk tør ikke gå ut, de holder seg hjemme, forteller Abu Rifaat. Mange tør heller ikke tilkjennegi at de er kristne, mange kristne kvinner har for eksempel begynt å gå med muslimsk skaut.- Det er ingen fremtid lenger for oss i Irak, livet preges av skrekk og frykt, forklarer han.- Og nå da julen står for døren? - Den blir aldri mer feiret som før.