Han elsket nemlig å stå på slalåmski.

Det går fram av en bok som er skrevet av hans privatsekretær gjennom 40 år, som nylig er utgitt i Polen.

Kardinal Stanislaw Dziwisz skriver i boka at det i begynnelsen var vanskelig for paven, som var en ivrig idrettsmann, å innordne seg i de strenge kravene til Vatikanet. Derfor foretok han en rekke «rømninger» sammen med tre nære venner, alle polske geistlige.

Skjult i baksetet

Den første «rømningen» fant sted 2. januar 1981, i hans andre år som pave. Da dro han av gårde fra det pavelige feriestedet Castel Gandolfo i bilen til den polske presten Jozef Kowalczyk, uten at sveitsergarden oppdaget noe.

Kowalczyk, som nå er Vatikanets ambassadør i Polen, kjørte, mens presten Tadeusz Rakoczy satt i passasjersetet med en avis brettet ut slik at ingen kunne se paven i baksetet.

«Kowalczyk kjørte veldig sakte, respekterte alle fartsgrenser og stoppet ved alle veikryss. Man kan bare forestille seg hva som ville skjedd om det var en ulykke eller bilen fikk motorstopp, » skriver han.

Gjenkjent av smågutt

De kjørte til en mindre skibakke i Ovindoli, som ikke så mange brukte. Paven sluttet seg til dem og ble ikke gjenkjent. På hjemveien sa den storfornøyde paven: – Vi greide det.

Ved en anledning skal en gutt i 10-årsalderen ha stoppet opp i skibakken og stirret på alpinisten som kom kjørende.Gutten frøs til og ropte "Paven, Paven!", forteller kardinalen i sin bok.- Hva er det du sier, tøysekopp, svarte en av prestene som fulgte pave Johannes Paul på den hemmelige utflukten.

Sto i heiskøen

«På mange andre skiturer oppførte han seg som alle andre. Han hadde skiantrekk, lue av ull og solbriller. Han sto i kø til heisen som alle andre, men for sikkerhets skyld med en av oss foran og en annen bak seg,» skriver presten.

Verken myndighetene i Vatikanet eller journalistene var klar over utfluktene.