Utenriksminister Jonas Gahr Støre har ved flere anledninger erklært at han ønsker mer åpenhet om EU og EØS-saker. Men å si det er en ting, gjøre det er noe helt annet.

Sviende nederlag

I mer enn et halvt år forhandlet EU og EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein om utvidelsen av EØS-avtalen. Dette handlet i realiteten om hvor mye Norge skulle betale til Romania og Bulgaria i ekstra EØS-kontingent. Det endte med sviende nederlag for Norge: 1,1 milliarder kroner ekstra må vi ut med, mens Regjeringen hadde tenkt seg omkring halvparten.Forhandlingene om prisen for EØS har regjeringen ført uten å skjele til den åpenheten som de snakker pent om i Stortingsmeldingen om EU og EØS.

– Kan man si at dere viser åpenhet når det ikke gis innsyn i et dokument fra disse forhandlingene?

– Det er en utfordring å drive slike forhandlinger. Det er viktig at de vurderinger vi gjør på vår side ikke blir kjent for motparten, understreker statssekretær i UD, Liv Monica Bargem Stubholt (Sp) som forklaring på hemmeligholdet.Hun viser til at unntaksbestemmelsene i offentlighetsloven er til for å brukes i slike tilfeller, men hun gjentar at UD bestreber seg på å vise åpenhet.

Gjemte dokumenter

I begynnelsen av februar ble det oppdaget at en rekke dokumenter om EØS-forhandlingene ikke var ført inn i EU-delegasjonens postjournal. Det betydde at dokumenter helt fra november og desember ikke var tilgjengelige, slik at for eksempel mediene kunne søke om innsyn i dem. Dette påsto ambassadør Oda Sletnes den gang bare skyldtes manglende arkivkapasitet, og ikke var et utslag av en bevisst taktikk. Lignende situasjoner var det ved den norske EU-delegasjonen både i 2005 og 2006. Blant annet under de mer dramatiske dragkampene i EU om det omstridte tjenestedirektivet oppsto det "slike huller" i arkivet.

Sen behandling

Under forhandlingene om utvidelsen av EØS har UD avvist samtlige begjæringer om innsyn. I tillegg har klagebehandlingen gått så sakte at klager på avslag ikke engang er behandlet ferdig før avtalen er inngått.– Jeg kjenner ikke til detaljene rundt klagebehandlingen i disse innsynssakene. Men dersom dette har tatt urimelig lang tid, så er det noe vi selvsagt skal rette opp, sier statsserketæren. 5. februar fikk Aftenposten avslag på samtlige krav om innsyn i forhandlingene. På grunn av delegasjonens manglende journalføring, var det dokumenter tilbake til november og desember. Disse var ikke tilgjengelige i journalen før i februar.Torsdag klokken 16 (i dag) signerer Norge, Liechtenstein, Island og EU-kommisjonen det de er blitt enige om, men klagen på avslag om innsyn i forhandlingene er ennå ikke ferdig behandlet i UD.