Sergej er en av de mange støttespillerne til Regionspartiet, statsminister Janukovitsj’ parti. Selv har han ikke fått et rødt øre for å være med på demonstrasjonene etter at presidenten oppløste parlamentet, men han mener at det å betale demonstrantene er vanlig. - Det er ikke snakk om mye penger, kanskje femti (vel 60 kroner red. anm.) dagen, sier han til Aftenposten. Han er sterk motstander av presidentens beslutning om å oppløse parlamentet. - Et nytt valg vil koste oss en milliard (over 1,2 milliarder kroner, red anm.), da har vi ikke penger igjen til andre ting, sier han.

- Trenger ikke USA

Fra scenen utenfor Verhova Rada, det ukrainske parlamentet, ljomer den ene stemmen etter den andre. - Vi trenger ikke USA som venn, det vi trenger er vår sovjetiske bror! roper en av talerne. Ellers er det dagliglivet som dominerer i Kiev. Folk flest holder på med sitt, går på jobb, spiser lunsj eller tar en tur på shopping. De skyr unna plassene der flaggborgene dominerer, men overalt ellers holder vanlig mennesker på med sin daglige gjøremål. På uavhengighetsplassen der oransjerevolusjonen slo leir, er det satt opp en scene. I samme ånd som oransjerevolusjonen bruker nå også Janukovitsj og hans koalisjonspartnere levende musikk for å piske opp stemningen.

Liten respons

- Jusjtsjenko – nei! Jusjtsjenko – nei! høres det fra høyttalerne. Men det er liten respons blant publikum. De fleste sitter på bakken og hviler, drikker litt vann og prater seg i mellom. De blå, røde og rosa flaggene til regionspartiet, kommunistene og sosialistene vaier i vinden.

- Hva har skjedd?

- Vi har ikke noe svar på hvorfor Jusjtsjenko oppløste parlamentet nå, hva er det som har skjedd siden parlamentet trådte sammen i fjor? Ingenting. - Men i mai kommer det belgiske, og ikke minst, amerikanske militære styrker til Ukraina på en militærøvelse, like utenfor Kiev. Hvorfor tror dere Jusjtsjenko vil ha valg da? Når han har amerikanere rett utenfor, klare til å gripe inn? Men folkemengden reagerer ikke. Om det er fordi de ikke tror på det som blir sagt, eller ikke bryr seg, vites ikke. Først da demonstrantene marsjerer tilbake til parlamentet, blir det liv i dem. På veien dit går de nemlig forbi en sidegate som går til presidentens kontor. Der står en gruppe fra Pora, et av partiene som støtter presidentens oppløsning av parlamentet. - Vårt Ukraina, vårt Ukraina! roper de. Og de får svar. Ropene bølger frem og tilbake mellom opposisjonspartiet og koalisjonspartiene. Etter hvert kommer de så nærme hverandre at politiet bestemmer seg for å gripe inn, de har ingen ønsker om at konflikten skal bli voldelig. En mur av politimenn stiller seg mellom de to flaggborgene, den lille gruppen med president Jusjtsjenkos støttespillere er tydelig bedre organisert, og deres tyve-tredve stemmer overdøver flere hundre Janukovitsj-folk, som ikke helt ser ut til at de kan bli enige om hva de skal si. I bakgrunnen står opprørspolitiet og venter, med hjelm på hodet og skjoldene klare.

Slitne

Eldre damer skjenner på de unge mennene i Pora, for at de ikke er på deres side. Pora-medlemmene svarer; oligarker i fengsel, jobb til alle! Etter noen timer roer det seg litt. Det er tydelig at stemmene begynner å bli slitne. Men ingen vil være de første til å gå, og la de andre gå av med seieren. - Vi er her for å støtte presidenten vår, sier Frank fra Pora, før han blir med på neste allsang. Det er en heldagsjobb å være politisk aktiv i Ukraina, og det kan bli mange slike dager fremover. Ifølge Aleksandr Litvinenko, politisk og juridisk ekspert ved Razumkovsenteret, kan det ta lang tid før konstitusjonsdomstolen kommer med sin beslutning. - Det er et hull i grunnloven som gjør at dette er en veldig komplisert situasjon. Grunnloven sier at det kun er fraksjoner som kan bytte side, og kun fraksjoner og partier som kan utgjøre et konstitusjonelt flertall. - Men de 11 parlamentsmedlemmene som ble ekskludert av opposisjonspartiene fordi de stemte mot dem og for regjeringen, har fremdeles rett til å sitte i parlamentet. Men de kan altså ikke være med på å danne et konstitusjonelt flertall, fordi de ikke lenger er med i en fraksjon.

Skapt en vanskelig situasjon

Litvinenko regner med domstolen vil bruke lang tid på å behandle saken, kanskje så lang tid at partene selv blir enige før de kommer med en avgjørelse. Eller at konstitusjonsdomstolen kommer frem til at dette ikke er deres bord. - Men det viktigste her er ikke om det har vært handlet i tråd med grunnloven eller ikke, men den vanskelige situasjonen dette har skapt politisk. Det må president Jusjtsjenko og Julija Timosjenko ta sin del av skylden for, fordi det er de som har satt disse personene på sine partilister før valget. - At 11 parlamentsmedlemmer plutselig bestemmer seg for å endre mening vitner om mangel på politisk bevissthet. Og slike parlamentsmedlemmer vil en naturlig nok kunne gå ut i fra at kan kjøpes, sier han.