Norskættede Dorothy Baden-Powell (86) er levende krigshistorie, og en av de svært få som fortsatt kan fortelle historien om hvordan unge norske menn satset livet i halsbrekkende operasjoner bak fiendens linjer etter å ha fått opplæring og utstyr i England.Som en beskyttet overklassepike på 20 år ble hun rekruttert til den skandinaviske seksjonen av Special Operations Executive (SOE), Winston Churchills hemmelige agent- og sabotørorganisasjon, som han etablerte for å "sette det okkuperte Europa i brann". Der møtte hun Churchill selv, Charles de Gaulle, legendariske Martin Linge, sjefen for Hærens overkommando Carl Fleischer, den sentrale Milorg-mannen John Rognes og tallrike norske sabotører som hun bare kjente gjennom deres kodenavn.

Familien fra Mandal.

Vi møter den vennlige og kvikke damen i hennes store leilighet i eksklusive Kensington i London, der hun bor sammen med sin lille hund. På vegger og hyller ser vi blant familiebilder også signerte portretter hun fikk fra kong Haakon og kronprins Olav, fotografier av familien i hyggelig passiar med de kongelige og bilder fra hennes morfar Theodore Salvesens slott Carbisdale i Skottland.Dorothy Baden-Powell tilbrakte barndommens somre ved Mandal, og viser oss albumet med bilder fra familiens store eiendom der. Hennes oldefar var nemlig Christian Salvesen, sørlendingen som utvandret til Storbritannia på 1800-tallet og skapte seg en formue gjennom hvalfangst og shipping.Hennes ubekymrede liv tok slutt da krigen kom. Og da hun morgenen 10. april 1940 så store avisplakater på Oxford Street som annonserte at Norge og Danmark var invadert, gikk hun rett til britisk UD og meldte seg til tjeneste. Språkkunnskaper var ettertraktet, og unge Dorothy snakket i tillegg til engelsk både fransk, tysk og norsk, Hun fikk først jobb på kontoret for politisk Tysklands-etterretning. Derfra ble hun headhuntet av Charles Hambro, styreformannen i Hambros Bank, som hadde fått i oppdrag å lede den skandinaviske seksjonen av SOE.

Utstyrte sabotørene.

- Den gang var jeg så ung, og så bare på krigen som spennende. Gjennom hele oppveksten hadde vi fått høre at det ville komme en ny krig, og at det var nødvendig å slå tyskerne én gang for alle. Jeg ante ingenting om hvor forferdelig krigen ville bli.I SOE var hun lenge den eneste som snakket norsk, og var derfor til stede på mange viktige møter, enten det var kongens nærmeste medarbeidere som trengte en oversetter, eller det var norske sabotører som skulle sendes ut.Hun var ansvarlig for at sabotørene fikk meg seg alt nødvendig utstyr, fra varme klær til falske papirer og cyanidpillen som skulle svelges dersom de ble tatt.- De var utrolig ivrige på å komme seg ut på oppdrag i Norge, det virket ikke som de tenkte på farene, sier hun.Unge Dorothy var også den som tok imot sabotørenes muntlige rapporter da de kom tilbake etter endt oppdrag, og oversatte dem til engelsk.

Noen kom ikke tilbake.

Baden-Powell forteller oss om den nervøse spenningen i hovedkvarteret mens de ventet på radiomeldinger fra dem som var sendt ut, gleden da sabotører kom helskinnet tilbake, og skrekken over historier om unge norske menn som ble tatt, torturert og drept.- De som overlevde, kom rett fra Norge til hovedkvarteret vårt på Fitzmaurice Place, uvaskede og i møkkete klær. Det var viktig at de fortalte om sine aksjoner så fort som mulig, slik at ingen viktige detaljer ble glemt, sier hun.Hun lærte mye underveis om sabotasje og geriljavirksomhet, men fikk ingen annen formell opplæring enn et toukers kurs i forfalskning.- Kong Haakon spurte om jeg kunne forfalske hans signatur, og utbrøt da han så resultatet: "Det er umulig!"

Måtte drepe venn.

- Det var krig, og lite tid for sorg og sentimentalitet. Men det som gjorde sterkest inntrykk på meg, var historien om hvordan to sabotører jeg kjente godt ble tatt i Oslo, etter å ha blitt avslørt av forræderen Henry Rinnan. Den ene, som til slutt kom seg unna ved å spille idiot, klarte å putte sin egen cyanidpille skjult i sjokolade i munnen på sin torturerte kamerat, før han risikerte å sprekke. Det var forferdelig både for ham og oss at han måtte drepe sin kamerat.Mens Baden-Powell hadde den største respekt for de norske sabotørene, var hun ikke særlig imponert av den norske regjeringen i London.- Man kunne ikke stole på dem. De lekket hemmeligheter, kjedet seg og bare røkte og drakk, sier hun med utilslørt forakt.

Kongen gråt.

- Du møtte kong Haakon ofte, både i SOE, i hans private hovedkvarter og på din morfars slott i Skottland, der han bodde da han inspiserte de norske troppene. Hvilket inntrykk hadde du av monarken, som satt i eksil og fulgte sitt folks lidelser under tysk herredømme og stadig måtte se at planene om en alliert invasjon av Nord-Norge ble utsatt?- Han ga sjelden uttrykk for følelser, han måtte opprettholde sin autoritet. Men en gang sa han til meg: "Det er to måter å bli full på. Noen ler, andre gråter. Jeg gråter." Det er klart det var vanskelig for ham, men han var også en morsom mann å snakke med. - Hva med kronprins Olav?- I begynnelsen av krigen hadde han ikke mye ansvar, og faren var heller ikke alltid like hyggelig mot ham. Kronprinsen snakket mest om fisking, seiling og skiløping. Men det ble helt annerledes da han ble utnevnt til forsvarssjef.

Frieri avslått.

Kronprinsen var nær venn av Milorg-mannen John Rognes, som ble Dorothys kjæreste etter
at hennes forlovede falt i kamp.- Det var kjærlighet ved første blikk, og siden min far var død, dro Johnnie til morfar i Skottland og ba om min hånd. Han fikk nei. Morfar mente han levde et farlig liv, og syntes jeg skulle vente til krigen var over og se om han fortsatt var i live.Det var først da Dorothy ble sendt ut på et eget agentoppdrag at hun møtte sin senere ektemann, Peter Baden-Powell, en slektning av speiderbevegelsens berømte grunnlegger. Hun fikk oppdraget av Charles Hambro, etter at hun først hadde klart å avsløre at en norsk marineoffiser som hadde meldt seg til SOE, var forræder.

Avslørte spion.

Hun fikk i oppdrag å avsløre en spion på den britiske marinens treningsbase i Plymouth. Hun klarte å finne ham, men idet mannen skjønte han var gjennomskuet, trakk han en kniv klar til hugg. Dorothy fulgte rådet hun hadde fått av en norsk sabotør, og kastet seg lavt mot lysken hans. Før han rakk å angripe på ny, hoppet Dorothys hemmelige livvakt gjennom vinduet og inn på hennes kontor, og fikk uskadeliggjort mannen.- Ble du redd etter denne episoden, der du selv kunne blitt drept?- Nei, jeg opplevde så mye, ikke minst gjennom de norske sabotørene, at jeg ikke kunne bli redd. Dessuten var vi så sinte!