Undersøkelser har avslørt at de enorme tankene med brukte brenselstaver i Andrejevabukta på Kola kan eksplodere når som helst, og bli et kjernefysisk mareritt for Nord-Europa.

I årevis har norske og andre vestlige eksperter stått knallhardt på at det enorme berget med høyaktivt atomavfall på Kolahalvøya først og fremst utgjør en lokal forurensningsfare. Bare det gamle kjernekraftverket og de utrangerte atomubåtene har vært omtalt som en potensiell akutt fare for Norge. Nye - til nå ukjente - undersøkelser av de store lagertankene med brukt atombrensel i Andrejevabukta, viser at dette er feil.

Kan eksplodere.

En rapport fra Rosatom, den russiske regjeringens øverst atommyndighet, viser at det er stor fare for at lageret kan eksplodere. Konsekvensene kan bli dramatiske, og vil for Norge kunne overgå konsekvensene av Tsjernobyl-ulykken i 1986. Ingen aner hvor nær en eksplosjon er: Noen timer, noen dager eller noen år.- I beste fall vil en liten begrenset eksplosjon i kun ett av lagerrørene føre til radioaktiv forurensning i en omkrets på fem kilometer, i verste fall fører en slik enkelteksplosjon til at hele tankanlegget eksploderer. Vi har ikke beregninger for hva det vil føre til, sier Bellonas Aleksandr Nikitin til Aftenposten.- Det vil i hvert fall, som et forsiktig anslag, ramme det nordlige Europa. Det er svært store mengder radioaktivitet samlet i disse tankene, sier Nils Bøhmer, atomfysiker og leder av Bellonas Russland-avdeling.

Midlertidig lager.

Historien som har ført frem til den ekstremt farlige situasjonen er slik:I 1982/83 begynte det å lekke ut radioaktiv forurensning fra brukte brenselstaver fra atomubåtreaktorer. Disse var lagret i skrøpelige lagerhus i det gamle marineanlegget i Andrejevabukta. I all hast måtte det finnes en nødløsning. Tre store betongtanker som var ment som lager for lavaktivt flytende atomavfall, ble tatt i bruk. På bunnen av tankene ble det satt opp store metallrør, og mellom disse ble det fylt på med betong. De brukte brenselstavene ble så firt forsiktig ned i hvert sitt metallrør.Meningen var at dette skulle være en midlertidig løsning i fire- fem år. Men intet har skjedd, rørene med sitt livsfarlige innhold står der fortsatt. For noen år siden ble det konstatert at taket i tankene var lekk. Med penger fra blant annet Norge ble det bygget nytt tak.

Ukjent til nå.

Men hvordan var egentlig tilstanden nede i rørene? Ingen visste. Norske myndigheter delfinansierte en undersøkelse som involverte flere av Russlands fremste eksperter og institutter. På slutten av 2006 var konklusjonen klar. Men undersøkelsen har ikke vært offentlig kjent før nå.Bellonas Aleksandr Nikitin kom over konklusjonene i sitt pågående arbeid med en ny Bellona-rapport om tilstanden i Andrejevabukta.

"Ukontrollert".

Nikitin og Igor Kudrik oversetter og forklarer: De store tankene, som hver inneholder 21 000 brenselstaver, ligger like ved sjøen. Saltvann har trengt inn i tankene og ført til rask forvitring av stålrørene. Saltvannet har trengt videre inn i disse. Når brenselstavene utsettes for saltvann, forvitrer også de, og små uranpartikler løsner og faller ned i bunnen av stålrørene.- Konklusjonen fra Rosatom, sier Igor Kudrik, er at når mengden partikler på bunnen blir fem- ti prosent i forhold til vannmengden, vil det oppstå en kritisk masse som vil kunne eksplodere.Rosatom bruker selv betegnelsen "ukontrollert kjedereaksjon" om det som da vil skje.Aleksandr Nikitin har fengselsopphold og fem års kamp bak seg før han ble renvasket og totalt frifunnet av russisk høyesterett for spionasjeanklager etter at han vær med å skrive Bellonas første rapport om radioaktiv forurensning på Kola. Han er ikke i tvil om at situasjonen er svært alvorlig:

- Intet er gjort.

- Disse lagrene og hva de inneholder har vært kjent for verden i mer enn 15 år. Intet er gjort. Men nå må noe skje, ellers skjer ting ukontrollert av seg selv. Konsekvensene vil bli mer dramatisk enn vi kan forestille oss. Det at ikke noe har skjedd på alle disse årene har plassert oss på toppen av en stor atombombe. Vi vet hvor stor "krutthaugen" er, men vi vet altså ikke hvor lang lunten som brenner er, sier Nikitin.- Det trengs betydelig sterkere press på Russland fra nabolandene og fra hele verden. Den dagen det går galt, kan i hvert fall ingen lenger si at de ikke visste hva som kunne skje, sier han.Pågående degradering (i betongtankene) fører til splitting av brensel i små (20-200 mikrometer) granuler. Beregninger viser at dannelsen av en homogen blanding av disse partiklene med vann kan føre til en ukontrollert kjedereaksjon. Mest alvorlig er konsentrasjon på 5- 10 prosent av brenselvolum, som er mulig, for eksempel om partikler faller ut i vannet i rørene når brenselstaver heises opp.Oversatt fra russisk i "Atomnaya energia", v. 101, issue 1 (Rosatoms faglig blad)