Et unikt gravfunn ved Wittstock, nordvest for Berlin, blir for tiden undersøkt av arkeologer. Rundt 130 falne soldater, mange av dem antatt svenske, blir forsiktig gravd frem. Soldatene falt under slaget ved Wittstock 4. oktober 1636, da en protestantisk hær bestående av 16.000 svensker seiret over 22.000 soldater fra Det tysk-romerske rike. I alt døde mellom 6000 og 7000 soldater i slaget, som skjedde under Trettiårskrigen. Les
mer om slaget ved Wittstock Grusomme skader
- Det som er så spesielt med dette funnet, er at det er svært få massegraver i Europa fra tiden mellom 1300 og 1850 som kan tilskrives spesifikke slag, sier Antje Grothe, som leder utgravingene ved Wittstock, til
Spiegel Online. Arkeologene har allerede begynt å undersøke skjelettene, som avslører at mange led forferdelig før de døde av skadene de pådro seg på slagmarken. Blant skadene arkeologene har kartlagt, er ben som har blitt knust av tunge gjenstander og hodeskaller revet i stykker av muskettkuler.
Syfilis
Utgravningene vil ikke bare kaste nytt lys over slaget, men over livet på den tiden, mener Grothe. - Vi kan få spennende innsikt i soldatenes liv. For eksempel kan vi finne ut mye om deres generelle helse ved å se på tennene, forteller Grothe. De fleste var mellom 20 og 35 år gamle da de døde, og minst tre av skjelettene viser tegn på syfilis. - Vi kan også finne ut hvilke andre sykdommer de hadde og undersøke hvordan soldatlivet påvirket kroppene deres, sier Grothe.
Få massegraver
Arkeologene vil forsøke å finne ut soldatene kom fra. Menn fra en rekke nasjoner kjempet i slaget, blant annet soldater fra Det tysk-romerske rike, skotter og svensker. Til tross for de mange hundre slagene som har funnet sted på europeisk jord, finnes det bare et fåtall massegraver. Årsaken til at det er funnet så få massegraver, er at slagmarkene ofte strakk seg over store områder, og de falne ble som regel begravet der de falt.
Fire andre funn
- Soldatenes klær og våpen og alt annet som kunne brukses ble fjernet, og så ble soldaten vanligvis begravet der de lå. De overlevende orket eller ønsket ikke å frakte likene fra ett sted til et annet, sier Grothe.
Ifølge Grothe er det til nå bare funnet fire andre lignende gravfunn som kan knyttes til spesifikke slag: - På Gotland finnes det en massegrav fra et avgjørende slag i 1361 mellom den danske kong Valdemar Atterdag og en bondehær fra øya.
- I tettstedet Towton i det nordlige England ble 43 soldater funnet gravlagt. Det antas at soldatene døde i slaget ved Towton i 1461, under Rosekrigene. Anslagsvis 28.000 falt i slaget, som var det blodigste slag noensinne på britisk jord.
- Ved Hemmingstedt i Schleswig-Holstein i Tyskland ligger en massegrav etter slaget ved Hemmingstedt i 1500. Bønder fra området seiret over soldater blant annet sendt av hertugene av Schleswig og av Holstein.
De døde under hærførerens katastrofale tilbaketrekning fra Moskva i 1812. Mange av soldatene døde av kulde.
Massegraven ble oppdaget under gravearbeid. Mange av de falne døde av voldsomme skader. Det er ikke avgjort hva som skal skje med skjelettene etter utgravingen.
