Det finnes få vitner til grusomhetene som har utspilt seg i Burma de siste ukene. Nesten ingen flyktninger har forlatt landet, og journalister har opplevd at det er svært vanskelig å få ut informasjon om hva som skjer i det lukkede landet der juntaen styrer med hard hånd.
Eneste kjente avhopper
En av det første vitnebeskrivelsene kommer fra 17 år gamle Kuanghed og hans far Htaly Win, som er major i den burmenske hæren.
Win er foreløpig den eneste kjente avhopperen fra hæren.Aftenposten.no treffer far og sønn på et hotell i Bangkok straks etter de har ankommet Thailand etter flukten gjennom jungelen på grensen mellom Burma og Thailand.Det var Htaly Wins jobb som major i hæren som gjorde at de flyktet.– Pappa var i hæren. Men han nektet å adlyde ordre om å skyte munker og studenter som demonstrerte. De som nektet å adlyde ordre, ble dømt til døden, sier sønnen.
– Hørt om 200 døde
Kuanghed forklarer på godt engelsk at hans far ikke var blant soldatene som åpnet ild mot munkene og andre sivile.– Han hadde på det tidspunktet forlatt hæren, sier 17-åringen.Major Win har derfor ingen egne iakttakelser om at mennesker skal være drept.– Men vi har hørt at minst 200 personer skal være døde. Men soldatene som jeg hadde kontroll, over skjøt ingen sivile personer så lenge jeg var der, sier Win.Da far og sønn valgte å flykte fra Rangoon, måtte de også ta det vanskelige valget å la tre familiemedlemmer være igjen i byen: Kuangheds mamma og to brødre.– Vi er svært redde for dem, men vi turte ikke ta kontakt med dem i frykt for å utsette dem for unødvendig fare, sier Kuanghed.
Venner med geriljaen
Flukten fra Burma tok fem dager. Far og sønn gikk sammen med den tysknorsk journalisten Hans-Joachim Schilde mot den thailandske grensen og de områdene som kontrolleres av Karen-folket og KNU-geriljaen. Tidligere har geriljaen kriget mot den burmenske hæren, men da Win og hans sønn kom, møtte de bare vennskap.– De var veldig snille. Det var ingen problemer. Nå er vi venner, sier sønnen.Etter å ha truffet personer høyt oppe i geriljahierarkiet, ble de overlatt til den thailandske sikkerhetstjenesten som førte dem til Bangkok. Nå håper de at de får komme til Norge.– I Rangoon var jeg student. Jeg ønsker å fortsette å studere. I framtiden ønsker jeg å drive med handel, sier han.Han er like optimistisk på vegne av sitt eget land.– Jeg håper vi vil få demokrati.
