Nansen og hans hjelpeorganisasjon leverte 13 prosent, mens amerikaneren Herbert Hoover sto for over 80 prosent av all utenlandsk nødhjelp til ofrene for den store hungersnøden som tok livet av fem millioner mennesker i Russland, Ukraina og Nord-Kaukasus i 1921 og 1922. Dette fremgår av sovjetiske oversikter som Vogt har gjennomgått.Men den massive amerikanske innsatsen nevnte ikke Nobelkomiteens formann Fredrik Stang i det hele tatt i sin tale ved overrekkelsen av Nobels fredspris til Fridtjof Nansen i 1922.

Suksess?

Denne pristildelingen har bidratt til å befeste inntrykket av Nansens hjelpearbeid i Russland som en betydelig suksess. Dette er i beste fall en overdrivelse, hevder Carl Emil Vogt. Opplysninger som ennå siteres, om at Nansen skulle ha reddet syv millioner russere, er helt urimelige, mener han. Nøyaktige tall er vanskelig å fastslå, men helt sikkert reddet Nansen titusener av menneskeliv.I løvens hule i Det Norske Videnskaps-Akademi, under festmøtet på Nansens 146. fødselsdag, og med kong Harald som tilhører, gjorde Vogt onsdag kveld et fremstøt for å dempe det han kalte myter om diplomaten, polarforskeren og humanisten som ennå nyter solid heltestatus i Norge.Forskeren reiste tvil om hvor store Nansens øvrige "suksesser" egentlig var, når forestillingen om den russiske innsatsen var så overdrevet. - Hva med den legendariske "Fram"-ekspedisjonen? Var den i virkeligheten så vellykket, bortsett fra at alle mann kom vel hjem, spurte han retorisk, men la til at de vitenskapelige resultatene var "åpenbart viktige".

Nyttig idiot for Lenin?

På dette punkt vil Vogt med sikkerhet bli imøtegått av andre eksperter. Selv har han forsket spesielt på "Nansens kamp mot hungersnøden i Russland", som er tittelen på hans nye bok (Omtalt i Aftenposten 9. oktober). I foredraget stilte han spørsmålet om Nansen hadde vært en av "Lenins nyttige idioter".Det var åpenbart i sovjetmaktens egen interesse å fremheve Nansen som internasjonal redningsmann, fremfor amerikanerne. Utenrikskommissær Georgij Tsjitsjerin hadde oppfattet det slik at Nansen var "en av de mest fremtredende representanter for den venstreorienterte intelligentsia som insisterte på en forsoning med Sovjetunionen". I Norge ble Nansen derimot betraktet som en høyreorientert person. Når alt dette var sagt, understreket Carl Emil Vogt Fridtjof Nansens samlede, brede innsats og humanitære engasjement, som han ble belønnet med fredsprisen for. Men mange av dem som har skrevet om hans innsats mot hungersnøden, er enten ikke klar over at det også foregikk et amerikansk hjelpearbeide, eller de gir Nansen også æren for amerikanernes mye større hjelpeinnsats.Thorvald Stoltenberg satte punktum for diskusjonen i akademiet, da han påpekte at amerikanerne burde gjøre dette oftere - yte massiv innsats, men la andre og mindre aktører fronte innsatsen.