Norske leger står i kø for Afghanistan

- En rekke leger har nå sagt seg interessert. Så fort Legeforeningen og Forsvarsdepartementet er enige om betingelsene, drar de nedover. Det er kun snakk om dager, sier brigader Dag Hjelle, fungerende sanitetssjef og Leif Sverre Roséns nærmeste medarbeider gjennom flere år. Ifølge NRK vil det første kirurgteamet være på plass i Meymaneh allerede tirsdag. Legene som skal inngå i turnusen i Meymaneh, kommer alle fra Ullevål sykehus. Etter det Aftenposten erfarer, har mediefokus, samt at midlertidig ansatte leger ved sykehus er gitt den nødvendige trygghet for jobben, vært utslagsgivende.

Snudd på hodet.

Situasjonen som har ridd Forsvaret som en mare gjennom flere år, er dermed snudd på hodet. De umiddelbare avreisene for disse legene kommer i tillegg til en fast kirurgisk stab, som over nyttår skal dekke et permanent behov i Afghanistan.Dette er, etter det Aftenposten erfarer, årsakene til de årelange problemene med å skaffe medisinsk personell til internasjonale operasjoner:* Internt i Forsvaret har det tatt lang tid å erkjenne at man ikke lenger kunne rekruttere de legene man ønsket på samme måte som i mobiliseringsforsvaret. Ikke minst at man også trenger kirurger som en fast ressurs.* Behovet for flere leger har vokst voldsomt de siste årene. Over nyttår må det skaffes medisinsk personell til to baser i Afghanistan, til Sudan og til en betydelig beredskap for EUs såkalte Battle Group. Her har Norge et hovedansvar på sanitetssiden.* Mange leger som er utenlands inngår også i turnuser ved norske sykehus. Noen kan bare være borte to uker for at ikke vaktbelastningen på kollegene hjemme skal bli for stor. Dette krever et stort antall leger til turnusen totalt, og angår spesielt kirurger.* Midlertidig ansatte leger i Forsvaret har manglet et oppsigelsesvern, i motsetning til fast ansatt. Dette problemet er først de siste dagene blitt løst, av Helsedepartementet.* Leger har kviet seg for utenlandsoppdrag. De har også ment at det ble for lange pauser mellom oppgavene under utenlandsoppdrag. Samarbeid med lokale sykehus, som i Afghanistan, med støtte fra WHO, har endret på dette.* For noen år tilbake hadde Forsvaret en tilsvarende avtale med Ullevål, som den som ble undertegnet i juni. Sykehusreformen fra 2001-2002 torpederte denne, og sørget for at leger som både var tilknyttet sykehus og Forsvaret fikk problemer. To av legene fra denne avtalen er med videre til den nye avtalen.* Arbeidet med den nye avtalen har tatt et drøyt år, etter vanskelig tautrekking mellom saniteten, Legeforeningen, Ullevål sykehus, Forsvarsstaben og ulike fagforeninger. Ikke minst manglende forståelse i Forsvaret for at fast tilknyttede kirurger var nødvendig vanskeliggjorde prosessen.* At Forsvaret tidligere i år ønsket å degradere leger satte forhandlingene tilbake.

Rosén-saken.

Aftenposten har spurt Dag Hjelle om hans versjon av striden mellom Rosén og forsvarssjef Sverre Diesen, noe han vegrer seg mot.- Det blir galt både formelt og reelt om jeg kommenterer tidligere forhold nå. Jobben med å skaffe god nok kirurgisk beredskap er dessuten for viktig, sier Hjelle.- Du må likevel ha svært god kunnskap om jobben som hittil er gjort for å skaffe kirurger?- Ja, men ut fra situasjonen ønsker jeg ikke å kommentere dette. Men de faglige vurderingene knyttet til behovet for kirurger har stått fast i nokså lang tid. Dette er utredet flere ganger, bl.a. på 1990-tallet.Strøm-Erichsen ønsket i går ikke å si mer om striden rundt avtalen mellom forsvarssjef Sverre Diesen og generalmajor Leif Sverre Rosén. Avtalen i sommer fratok i realiteten Rosén ansvaret for Forsvarets sanitet. I går var forsvarsministeren i New York, der hun i et intervju med Aftenposten sier hun lenge har vært svært opptatt med å finne en løsning på at Forsvaret ikke har god nok legedekning i utenlandsoperasjoner. - Jeg har jobbet veldig aktivt i lang tid for å løse dette. Nå ser det ut til at vi greier det, sier Strøm-Erichsen. Aftenposten er kjent med at det skal ha vært politisk press for å frata Rosén ansvaret for Forsvarets sanitet. På direkte spørsmål om hun ba Diesen om å fjerne Rosén, sier Strøm-Erichsen:- Nei, jeg skjønner ikke hvor du har fått den opplysningen fra. Nå har Stortinget bedt meg om en redegjørelse, og den kommer vi med på mandag. Jeg vil nå gå den veien og ikke prosedere i media. - Er du enig med Diesen som sier at Rosén ikke gjorde jobben sin fordi han ikke greide å skaffe disse legene? - For å si det sånn; det er Forsvarets sanitet som har ansvar for å skaffe leger både hjemme og ute, sier Strøm-Erichsen. Venstres leder Lars Sponheim sa til Aftenposten i går at ministeren enten må støtte Diesen fullt ut eller be ham om å gå på grunn av Rosén-saken. Det vil ikke Strøm-Erichsen kommentere. Hun fastholder at Regjeringen har tillit Diesen, som er en av de viktigste embetsmennene i Norge.- Jeg har selvfølgelig tillit til forsvarssjefen. Det er ingen grunn til at jeg ikke skal ha det. Det er på et generelt grunnlag. Men når det gjelder saken, så vil jeg ikke uttale meg om den, svarer statsråden. - Vi kan ikke tolke det annerledes enn at du hele tiden har vært orientert om Forsvarets håndtering av Rosén-saken, og at du var kjent med at han ble fjernet fra sin stilling i sommer? - Nå går du veldig langt i dine antagelser, jeg svarer deg ikke på det spørsmålet nå, svarer Anne Grete Strøm-Erichsen.