Helt siden syklonen har minstegutten Arif (4) tviholdt på en tom sigarettpakke. Det er alt han har igjen etter faren. Da Nasima Begums (25) ektemann forlot familiens enkle hjem for å fiske for nesten to uker siden, var det siste han sa: "Om det blir uvær, ta vare på barna." To dager senere sveipet syklonen Sidr over Sør-Bangladesh i 250 kilometer i timen og raserte nesten alt på sin vei. Ektemannen kom aldri tilbake, to barn har mistet sin pappa. Nå er de på et Redd Barna-senter, der sultne barn som Arif blir servert ett enkelt måltid om dagen. Familien Begums fortvilelse er betegnende for atmosfæren i syklonrammede Bangladesh. Ti dager etter det fatale møtet med Sidr er situasjonen desperat for de overlevende. Slåsskamper er brutt ut over matrasjoner, og en bro kollapset da menneskemengden forsøkte å nå nødhjelpen. Hjelpeorganisasjoner advarer om hungersnød og utbrudd av diaré og andre vannbårne sykdommer, sykdommer som kan være fatale uten tilgang til medisiner.De oppblåste, døde dyrekroppene som flyter i områdets mange elver forverrer situasjonen. Kyr og geiter mistet livet i titusentall under syklonen, og deres råtne kropper skaper nå økt frykt for sykdomsutbrudd.

Lik i vannet.

En ensom barnesandal flyter opp ned blant dyrekroppene i en av områdets mange elver. Kanskje tilhørte sandalen en gang den lille gutten på rundt to år som nå flyter med ansiktet ned i det brune vannet. Kroppen er hoven, huden gul og grå. Kanskje har denne gutten foreldre som fremdeles leter etter ham. Kan hende lever de ikke lenger selv. Syklonen Sidr tok offisielt rundt 3500 menneskeliv. Flere hjelpeorganisasjoner frykter imidlertid at det virkelige antall omkomne er nærmere 10 000. Liklukten i de syklonrammede områdene og de døde kroppene som fremdeles flyter i elvene, tyder på at hjelpeorganisasjonene har rett, og at langt flere vil finne sine familiemedlemmer døde i de nærmeste dagene eller ukene.

Kamp for maten.

Langs elvebreddene der de døde dyre- og menneskekroppene flyter, står mennesker og ser lengtende etter båtene som kjører forbi. Her finnes ingen hus, ingen infrastruktur, bare mennesker som har mistet alt, og som ikke kan gjøre annet enn å vente på hjelp. Noen av dem strekker hendene ut mot båtene, eller fører hånden til munnen for å signalisere at de trenger mat. Det er en desperat bønn om å bli sett av dem som deler ut livsviktige varer som vann, mat og medisiner. Det samme skjer langs veiene. Fortvilte mennesker banker med nevene på biler som kjører forbi, løper etter lastebiler som kaster ut klær eller mat, og presser seg frem til nødhjelpssentrene, der enkelte hjelpearbeidere truer med stokker for å temme de sultne menneskemassene.I restene etter landsbyen Khurikhali har innbyggerne ventet på hjelp i åtte dager. Et par flasker vann og litt tørrmat er alt hver enkelt har mottatt. Nødhjelpen kan bare nå landsbyen med båt, og selv det byr på problemer. Båten må pløye gjennom trestammer, kvister, døde dyrekropper og menneskelik for å nå landsbyen.

Venter.

- Jeg er så tørst, sier den høygravide landsbykvinnen Khadija Khan (20) hest, like før hun får tildelt mat og vann fra frivillige fra hovedstaden Dhaka. Da flodbølgen flommet inn over landsbyen torsdag i forrige uke, ble Khan kastet ut av huset sitt. Mer husker hun ikke før hun våknet sittende fast i et tre. To dager senere fant hun faren sin i et annet tre i nærheten, død. Moren har hun ennå ikke funnet. Aleya Begam (45) fant liket av yngstedatteren Sweety (5) en halv kilometer unna der hjemmet deres en gang sto. - Jeg gråter ikke. Jeg har glemt hvordan man gråter. Jeg har seks andre barn jeg må ta meg av, sier Begam, ett av de anslagsvis en million som har mistet husene sine.Med seks små munner å mette, har hun bare ett eneste ønske nå: - Jeg venter på penger, mat, medisiner og klær. Ellers overlever vi ikke.

Ikke nok nødhjelp

De bangladeshiske myndighetene sier de mottatt løfter om totalt 200 millioner amerikanske dollar. Norge bidrag er 18 millioner kroner. Men hjelpen når rett og slett ikke frem til alle. Det er den ødelagte infrastrukturen som er nødhjelpens største hindring, ifølge flere hjelpeorganisasjoner.Det er rent drikkevann som er det mest akutte behovet, ifølge kommunikasjonsansvarlig Paul Risleyi Verdens matvareprogram (WFP). Det er en umiddelbar fare for spredning av vannbårne sykdommer, da det rett og slett ikke finnes rent drikkevann. Det andre problemet er feil- og underernæring, som allerede er høy, spesielt blant barn.