Les: Sender store mengder våpen til Afghanistan - Vi er i tvil om behovet for et rakettskjold. Norge er imot et slikt skjold for langtrekkende raketter, fordi vi frykter at det skal føre til økt opprustning, sa forsvarsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen i går. Hun var den eneste som på NATOs forsvarsministermøte uttrykte motstand. Dette har lenge vært en het potet i NATO, fordi det amerikanske skjoldet bare dekker deler av alliansens område. I NATO er sikkerheten udelelig. Internt i Regjeringen er dette en het potet. Nei til rakettskjoldet har vært en viktig sak for SV, og det er nedfelt i Soria-Moria erklæringen, som er Stoltenberg-regjeringens politiske plattform.Russland har også kritisert rakettskjoldet. President Vladimir Putin har karakterisert det som et skritt tilbake til den kalde krigen.- Er du overrasket over at Norge står alene?- Ja, kanskje litt, svarer forsvarsministeren. Strøm-Erichsen legger til at det er betydelig motstand mot dette rakettskjoldet i Europa, selv om det ikke fremkom på gårsdagens møte.I utgangspunktet er det amerikanske skjoldet tenkt å dekke USA. En sideeffekt er at det også vil gi beskyttelse til en rekke NATO-land, deriblant Norge.

Kombinere skjold.

De landene som faller utenfor USA-skjoldet, skal etter planen dekkes av et mindre NATO-skjold som stanser kortrekkende- og mellomdistanse-raketter. Planene om å binde skjoldene sammen har fått rakettmotstanden til å smuldre i flere NATO-land. NATO kan ikke stanse USAs plan. Amerikanerne har inngått en prinsippavtale med Polen om utplassering av rakettene som skal skyte ned langtrekkende atomvåpen fra Iran eller Korea. Forhandlingene med Tsjekkia om å bygge de nødvendige radarstasjonene er i sluttfasen.Norge har ikke vært imot et NATO-skjold, fordi det også kan brukes til å beskytte soldater på bakken i konvensjonell strid.

Bruke veto.

Det store spørsmålet er om Norge vil nedlegge veto mot å knytte NATOs skjold til det amerikanske skjoldet for langtrekkende raketter. NATO er en konsensusorganisasjon. Dersom Norge sier nei, vil det bli nei. På den andre siden vil et slikt standpunkt innebære betydelige politiske belastninger.- Er Norge beredt til å legge ned veto?- Vi har ikke snakket om det. Men dette er en viktig diskusjon som vi nå kommer til å ha i Regjeringen frem mot NATOs utenriksministermøte i mars og toppmøtet i april i Romania, sier hun. - Åpner du med dette for at Norge kan endre posisjon, når systemet blir en realitet?- Jeg sier at dersom dette blir en realitet, så må vi diskutere den situasjonen. Dette er på det foreløpige stadiet. Det endelige dokumentet foreligger ikke, derfor sier jeg ikke noe om da hvis, så fremt i fall når, understreker hun.I 1980-årene reserverte Norge seg mot det såkalte stjernekrigsprogrammet, som er en slags forløper til rakettskjoldet. Dette skjedde gjennom en fotnote i NATO-møtenes sluttdokument. Det å bli et fotnoteland i NATO er også en politisk belastning. Både Danmark og Norge fikk føle det den gang.

Petersen kritisk.

Leder i forsvarskomiteen, Jan Petersen (h), er bekymret, men ikke det minste overrasket over at Anne-Grete Strøm-Erichsen ble stående "mutters alene" med sin motstand mot rakettskjoldet på NATO-møtet.- Regjeringen har visst at dette nederlaget måtte komme. Den har skjønt at Soria Moria-erklæringen er akterutseilt i denne saken. Nå venter jeg bare på en justering av norsk politikk, sier han.- Tror du SV kan si ja til et rakettskjold?- Nei. SV lever i sin egen virkelighet. Men Strøm-Erichsen er nødt til å leve i den virkeligheten som alle andre lever i. Før eller senere kommer Regjeringen til å lande på et annet standpunkt. Spørsmålet er bare hvor vakker landingen kommer til å bli, sier Petersen.- Hva er egentlig forskjellen fra Ronald Reagans såkalte "star wars"-skjold, som et samlet Norge gikk imot?- Skjoldet vi nå snakker om, er begrenset i omfang og skal beskytte mot raketter fra røverstater som Nord-Korea og Iran. Det utgjør ikke noen trussel mot atombalansen med Russland. Jeg vil advare Regjeringen mot å vikle seg inn i en argumentasjon som bygger på russisk virkelighetsoppfatning.