Det tar mange år å opparbeide det rotet tegneren Kurt Westergaard har på sitt kontor. Vinduet er dekket, men den 73 år sinte mannen tegner videre. Det er terapi, sier han. Westergaard er på jobb også dagen etter at tre personer ble arrestert, mistenkt for å ville drepe den skjeggete bestefaren som står bak en av de 12 Muhammed-tegningene fra 2005.- Jeg er ikke redd. Mer sint. Vrede er en aktiv følelse. Hvis jeg ellers har helsen, er jeg suveren. Dette kan ikke gå helt galt, sier Westergaard til Aftenposten.

Hemmelig adresse.

Hans tegning er den mest kjente av de 12 og Westergaard er blitt en frontfigur i karikaturstriden. Siden begynnelsen av november har han og kona levd i skjul og på flere adresser. Fru Gitte opplever en tvungen vri på en gamle Wenche Myhre-sang: Når man er 66; da gjør man som Politiets Efterretningstjeneste vil. Og det var å gjemme seg.- Kona er en sterk dame. Hun tar det pent. Men kvinner er kanskje mer knyttet til hjemmet enn vi menn, så hun tar med seg ting fra stua og setter det markant ned på hvert nytt sted. Hun er veldig opptatt av når vi kan flytte hjem igjen, men det vet vi jo ikke ennå. Det er et spørsmål om denne aksjonen skremmer eller inspirer, sier den nye Muhammed-krisens hovedperson.Som en skjebnens ironi, har muslimer ønsket å ta livet av en flerkulturell mann med både muslimer og hinduer i sin familie. Selv er han de siste månedene blitt styrket i troen som ateist.

Alene.

Da vi snakket med sjefredaktør Carsten Juste på telefon underveis til Århus, ville han ikke svare på om Westergaard var på jobb. Etter et par timer møttes vi likevel alle tre på sjefredaktørens kontor.Det er tydelig at både Juste og Westergaard følte seg veldig alene og sviktet av vestlige kolleger da det smalt for drøyt to år siden. De svinger svøpen, ikke bare mot sine danske konkurrenter Politiken og Berlingske Tidende, som i går viste tegningen i solidaritet. Også norske og andre vestlige medier levnes liten ære.- Vi er skuffet over en rekke aviser i Europa og i USA. Vi kunne virkelig hatt bruk for bred støtte, sier Juste.- Ja, supplerer Westergaard tydelig.- Men vi ble stående alene, poengterer Juste.- Muhammed-krisen hadde blitt mindre, hvis Vesten hadde stått forent i kampen mot de mørke kreftene som vil underminere de krefter i vårt samfunn som generasjoner før oss har kjempet og blødd for, sier Carsten Juste.- Så nå er det kommet en anledning til å vise solidaritet og kvitte seg med kujonstempelet?- Ja, ellers har man ikke forstått hvor alvorlig situasjonen er. Vi reagerer på hykleriet. Avisen Politiken har i to og et halvt år skrevet at vi vil krenke et muslimsk mindretall. Men når det nå er kommet mordplaner mot Kurt, trykker de også tegningen, sier Juste.Han understreker at man ikke må trykke Muhammed-tegningen for å støtte Jyllands-Posten.- Men det ville jo være av stor symbolsk verdi. Dessuten er det et vanlig journalistisk kriterium å vise dokumentasjon, sier Juste.

Selbekk ble sviktet.

Han mener at Magazinets redaktør Vebjørn K. Selbekk burde ha fått støtte fra en samlet norsk presse da han trykket Muhammed-tegningene.- Isteden oppførte norsk presse og statsministeren seg som kujoner, mener både sjefredaktøren og tegneren.- Dette berører spørsmål om selvsensur, poengterer Juste.Den kulturradikale Westergaard føler seg ille berørt over den politiske venstresidens generelle holdninger i denne saken. Han mener at muslimene på en svært uheldig måte er utsatt for en offergjøring.

Kulturfraksjon.

- Jeg har slåss for en rettferdig sak. De verdier vi forsvarer, er viktig i samfunnet. De er jo også så viktige at vi vil banke dem inn i folk i Afghanistan. Men den intellektuelle kreative del av vår verden, dropper litt ut. Jeg vet ikke om jeg vil kalle det kulturkamp, men mer en kulturfraksjon, som kan bety tilpasning, sier Westergaard.Tegneren er skremt over hvordan mange muslimer opplever det danske samfunnet. Han har deltatt i en rekke debatter, og har håpet på enighet om å anerkjenne demokratiet som en dynamikk i samfunnet. Westergaard viser til en debatt han hadde med en velutdannet muslim. Det gikk greit å snakke ordentlig om for eksempel situasjonen i Midtøsten.- Men så sier han at han vet at jødisk-amerikanske krefter kan stenge Jyllands-Posten hvis avisen ikke skriver mot muslimene! Slikt ryster meg, sier Westergaard.