- Mitt budskap til dem i Norge som vil ta soldatene hjem, er at kampen mot terroristene da vil svekkes. Husk at soldatene ikke bare kjemper for fred og menneskelige rettigheter i Afghanistan. De skal også hindre terroristene i å søke tilflukt i landet mens de planlegger nye angrep på de vestlige demokratier. Deres virkelige mål er jo å ødelegge Vesten, sier utenriksminister Rangin Dadfar Spanta til Aftenposten.Den afghanske utenriksministeren innleder i dag et hektisk besøk i Norge, som er første stopp på en nordisk rundtur. På programmet står blant annet møter med statsministeren, utenriksministeren, forsvarssjefen og stortingspresidenten. - Jeg vil først og fremst takke Norge for all militær og økonomisk bistand. Sammen har vi grunn til å være fornøyd med det vi har oppnådd, sier Spanta.

Halvfullt glass.

- For, sier han, i motsetning til hva som hevdes i negative medierapporter, så går det fremover i Afghanistan. Sikkerhetssituasjonen er mye bedre nå enn den var for seks år siden, ja, for bare to år siden. Samtidig legger han ikke skjul på at det er langt igjen før Afghanistan kan sies å være stabilisert, men glasset er halvfullt, ikke halvtomt, sier han. Med en mine som avslører at han er vant til å måtte overbevise skeptikere om at det går fremover, slå Spanta følgende tall i bordet: I dag finnes det seks millioner studenter i Afghanistan, hvorav 35 prosent er kvinner. Også helsektoren er en stor suksess, mener han. For fem år siden hadde bare åtte prosent av befolkningen tilgang til elementære helsetjenester. I dag har 81 prosent slik tilgang. Og bare seks år etter at det kvinnefiendtlige Talibanregimet ble styrtet, er 28 prosent av parlamentsmedlemmene kvinner, sier han. Vi stopper oppramsingen her. Men hvor lenge tror han at de over 50 000 utenlandske soldater i Afghanistan må bli i landet? Svaret er fullt av forbehold. Hvis omverdenen bidrar med flere politifolk som kan trene afghanske politistyrker, hvis den afghanske hæren kan komme opp i 86 000 mann og få det utstyr den trenger, hvis arbeidet med å styrke afghanske institusjoner og gjenoppbygge landet går fremover, og - ikke minst - hvis Afghanistan kan overta ledelsen, føle eierskap til prosessen, så kanskje kan soldatene hentes hjem om fire-fem år. Svaret kommer nølende og levner ingen tvil om at det nok vil ta mye lengre tid. Men han noterer seg med tilfredshet at EU vil sende flere politifolk til Afghanistan. - I Norge og andre vestlige land ser man med uro på hvordan korrupsjon og vanstyre brer seg. Inntrykket blir ikke bedre av at en domstol i Afghanistan har gitt en journalist dødsstraff for å ha lastet ned noe fra Internett som er blitt stemplet som blasfemisk. Det er ikke for å forsvare en slik praksis at Norge sender soldater til Afghanistan. Hva mener utenriksministeren? - Jeg tror nok vi vil finne en akseptabel løsning på dette problemet, sier Spanta, som først påpeker at domstolene er uavhengige, men som dernest tror at journalisten slipper å bli henrettet. - Husk at Afghanistan er en islamsk stat som også forsøker å bli et demokrati, sier han.Den norske diplomaten Kai Eide er fortsatt en aktuell kandidat til å bli FNs spesialutsending til Afghanistan. Det bekrefter Spanta samtidig som han tilføyer at det finnes flere aktuelle kandidater til jobben. - Det haster med å få en utsending utpekt, mener Spanta. For FN-utsendingen skal ikke bare koordinere den internasjonale aktiviteten, det vil si koordinere den amerikanske og den europeiske innsatsen. Utsendingen skal også koordinere afghansk og internasjonal virksomhet. - Her trengs det en person med gode kunnskaper og gode egenskaper, sier utenriksminister Spanta, og gjentar at Norge ser ut til å ha en bra kandidat.