Liu Jie har vanskelig for å se. Gjentatte runder med juling fra kinesiske politifolk har gjort at hun har fått store synsskader. Etter at hun i fjor høst samlet inn 12.000 underskrifter i en kampanje for å få myndighetene til å gjennomføre politiske og sosiale reformer, har Liu Jie sittet bak lås og slå. I dag er hun fanget i en omskoleringsleir i Nordøst-Kina, dømt for å ha forstyrret ro og orden. Dommen lød på 18 måneder med tvangsarbeid fordi hun blant annet oppfordret til å fjerne bruken av tvangsarbeid. Historien om Liu Jie er en av mange som blir beskrevet i Amnesty Internationals siste rapport om menneskerettighetene i Kina i tiden før OL. Rapporten publiseres i dag, og hevder at situasjonen har gått fra vondt til verre i OL-nasjonen. Ikke på tross av, men på grunn av De olympiske leker. Les hele rapporten her.- OL har ikke bidratt til reformer, men snarere til flere overgrep, sier fungerende generalsekretær Ina Tin i Amnestys norske avdeling. Nettprat med Ina Tin onsdag klokken 10:00.

Etterlyser handling

Hun legger til kinesiske myndigheter er så opptatte av behovet for å gi verden et positivt inntrykk av Beijing og Kina under OL at alle forstyrrende elementer har blitt stuet vekk i god tid før OL-ilden tennes. - Menneskerettighetsforkjempere blir arrestert. Folk som kommer til Beijing for å klage over lokale forhold blir sendt hjem eller stuet vekk i omskoleringsleire. - De nye reglene som skal gi bevegelsesfrihet for utenlandske journalister fungerer ikke i praksis – korrespondentklubben i Beijing har dokumentert 180 tilfeller av journalister som blir forhindret fra å gjøre jobben sin. I tillegg har sensuren av internett blitt strengere, og vi ser at tekstmeldinger også blir rammet av sensur, sier Tin. Nå etterlyser hun handling fra Den internasjonale olympiske komité (IOC) og norske myndigheter. - Utenriksminister Støre sa i påsken at man må bruke OL til å presse kineserne . Hvis han mener alvor med det, må han handle nå. Det er nå i forkant av OL at vi har innflytelse. Han må gjøre det helt klart at det ikke er akseptabelt for Norge å sende representanter til leker der folk sitter i fengsel for å ha ytret sine meninger. - Alternativet er at vi ikke kan være stolte av OL, og at eventuelle gullmedaljer vi tar hjem kommer til å lukte vondt, sier Tin. Aftenposten.no forsøkte i går å få den politiske ledelsen i Utenriksdepartementet til å kommentere kritikken fra Amnesty, men hverken utenriksminister Jonas Gahr Støre eller statssekretær Raymond Johansen stilte seg tilgjengelig for intervju.

Flere politiske fanger

Amnesty er ikke alene om å være bekymret for menneskerettighetssituasjonen i Kina i forkant av OL. Den kjente amerikanske aktivisten John Kamm , som gjennom sin organisasjon Dui Hua trolig har gjort mer for å løslate politiske fanger i Kina enn noen andre, sier til Aftenposten at han har sett flere urovekkende tendenser. - Vi ser en klar økning i antallet mennesker som blir arrestert på politisk grunnlag. I tillegg har det blitt mye vanskeligere å finne navnene på dem som blir arrestert, sier Kamm. Han viser til den nylige uroen i Tibet som et eksempel. - Det er flere hundre mennesker som er arrestert etter demonstrasjonene i de tibetanske områdene i og rundt Tibet. Av disse vet vi kanskje navnet på tre prosent, sier han.

Heiberg ber om tid

IOC-medlem Gerhard Heiberg vil ikke uttale seg om Amnesty-rapporten før han har hørt kinesiske myndigheters versjon av saken. - Jeg reiser til Kina nå 7. april og kommer til å være i mange møter. Da kan jeg få et annet perspektiv på det som skjer i landet, sier han til Aftenposten. Han legger til at han ønsker å være «på sikrere grunn» før han eventuelt anklager Kina for å ha brutt OL-løftene som ble gitt før Beijing ble tildelt 2008-lekene for syv år siden. Heiberg anerkjenner at Den internasjonale olympiske komité (IOC) står i en særstilling i forhold til å påvirke kinesiske myndigheter i månedene før OL. - Det er vel ingen andre som har så mye innflytelse og makt i Kina som IOC akkurat nå. Så vi håper at de hører på oss, sier han.

Brøt OL-reglene

Tibet-krisen er trolig ett av temaene Heiberg kommer til å ta opp med kinesiske myndigheter. Utenlandske journalister har blitt hindret i å reise til Tibet og de tibetanske områdene i naboprovinsene etter at uroen brøt ut 10. mars, noe som er klart i strid med løftene Kina har gitt IOC om full bevegelsesfrihet før og under OL. IOC ønsker fortsatt ikke å offentliggjøre kontrakten som ble inngått med Kina i 2001, men Heiberg sier at den er den samme som Beijings konkurrenter også måtte signere. - Betyr det at selve Tibet også er inkludert i kravet om full bevegelsesfrihet for utenlandske journalister? - Det kan jeg ikke svare på på stående fot. Jeg vet ikke om vi har gjort et unntak i forhold til Tibet, sier Heiberg, som dermed motsier seg selv i forhold til at kontraktene for alle søkernasjonene var nøyaktig den samme.