• - Jeg er i helvete

    En tidligere Guantanamo-fange forteller om oppholdet i det beryktede fengselet. Jan Egeland refser fangebehandlingen.

    VIDEO:





Guantánamo-fange: - Jeg ble mishandlet

En løslatt fange forteller eksklusivt til Aftenposten.no om fysisk og psykisk mishandling i Guantánamo-fengselet.


I et intervju med Aftenposten.no forteller den egyptiskfødte muslimske australieren Mamdouh Habib (52) om hvordan han ble behandlet som fange i Guantánamo-fengselet på Cuba. - Jeg sovnet og våknet. Er det en drøm? Er jeg i helvete? Er jeg i live? Er jeg død, eller overlevende - jeg hadde ingen anelse, sier Habib. 52-åringen er en av få løslatte fanger som har gitt intervjuer til pressen, hvorav de mest kjente er den britiske «Tipton-trioen», som ble løslatt i 2004. I likhet med de tre britene, hevder Habib at han ble utsatt for fysisk og psykisk mishandling av amerikanerne. - Det danner seg dessverre et bilde av mye mishandling, mye nedverdigende behandling, som er folkerettsstridig, og tortur, sier tidligere visegeneralsekretær i FN, Jan Egeland, til Aftenposten.no. Egeland mener behandlingen av fanger på Guantánamo, Bagram flybase i Afghanistan og Abu Ghraib i Irak er «et av de svarteste kapitlene i nyere amerikansk historie».

- Trente flykaprere

Habib ble pågrepet i Pakistan 5. oktober 2001. Etter å ha holdt ut fem måneders tortur i egyptisk fangenskap, ble han overført til amerikanske tjenestemenn i Afghanistan. Derfra ble han flydd til den berømte militærbasen på Cuba. Han ble løslatt 11. januar 2005, og sendt tilbake til Australia – uten noen gang å ha vært tiltalt. Dette til tross for at han ifølge amerikanske myndigheter har innrømmet at han kjente til terrorangrepet 11. september 2001 på forhånd, og å ha trent flere av kaprerne i kampsport. Habib hevder han tilsto disse forholdene under tortur i Egypt. Ifølge hans amerikanske advokat, Joe Margulies, er dette grunnen til at han aldri ble tiltalt i USA. Les alle forholdene som Habib ifølge amerikanske myndigheter har innrømmet, i hans «Combatant Status Review Tribunal record» (pdf-dokument) (side 27/526-28/527).

- Fortalte at familien var død

Den australske frilansjournalisten Austin Gerassimos Mackell gjorde to halvannen times lange intervjuer med Habib og hans kone for Aftenposten.no. Intervjuene ble gjort på en kafé utenfor Sydney før jul i fjor. De møttes om morgenen, etter at ekteparet hadde kjørt barna til skolen. Habib hevder sin uskyld, og fremstiller seg selv som et offer for «kidnapping». Han benekter å ha noe imot mennesker av andre religioner. Mackell beskriver ham som en trivelig, men stridslysten person. En australsk dokumentar om Habib fra 2004 tegnet et tilsvarende bilde av en person som skapte problemer for seg selv med sitt kranglevorne vesen.Habib påstår at han i løpet av hele tiden i amerikansk fangenskap ble nektet all kontakt med familien. Han sier at amerikanske fangevoktere viste ham bilder som de påsto var av barna hans idet de ble voldtatt. Han skal ha blitt fortalt at hele familien var drept. - Når de finner en fanges svakeste punkt, bruker de det systematisk. De fant ut at mitt svakeste punkt var familien. De viste deg bilder av at barna dine ble voldtatt. De fortalte at familien var død, sier Habib.

Sex som avhørsteknikk

Habib sier at han ble ufrivillig neddopet, nektet søvn og utsatt for høye lyder. Han forteller at umedgjørlige fanger fikk servert dårlig tilberedt mat, og at han som følge av dette hadde mye vondt i magen. Han sier at han ble befølt av kvinner han kaller prostituerte, og at medfanger ble filmet mens de hadde seksuell omgang. Filmene skal deretter ha blitt brukt som pressmiddel i avhør. Blant hans mest oppsiktsvekkende påstander er at en kvinnelig avhører kastet en rød væske på ham, som han oppfattet å være menstruasjonsblod. - En dag var det en kvinnelig avhører som kastet menstruasjonsblod i ansiktet mitt, og sa at jeg ikke fikk lov til å dusje eller be, sier han. Habibs historier stemmer overens med tidligere påstander om fangebehandlingen på Guantánamo. I boken «Inside the Wire» skriver den tidligere sersjanten Erik R. Saar, som jobbet seks måneder som oversetter på Guantánamo, at en saudiarabisk mann fikk fjeset smurt inn med rødt blekk, som han ble fortalt var menstruasjonsblod.

- Behandles humant

Det amerikanske forsvaret har tidligere vedgått at seksuelt betonede avhørsteknikker er blitt brukt. De hevder at de aldri var godkjent, og at de ikke lenger forekommer. Av hensyn til «operasjonell sikkerhet» vil ikke amerikanske myndigheter kommentere Habibs påstander overfor Aftenposten.no. I en e-postmelding sendt gjennom ambassaden i Oslo, skriver det amerikanske utenriksdepartementet at «det har alltid vært amerikansk politikk å behandle fanger humant». De forsikrer at «alle troverdige påstander om mishandling blir grundig etterforsket, og at de som ikke har fulgt retningslinjene [i hærens feltmanual og Forsvarsdepartementets direktiv 2110.01e], er blitt holdt ansvarlige». Departementet opplyser at det internasjonale Røde Kors har hatt anledning til å møte privat med alle fanger. Røde Kors bekrefter dette overfor Aftenposten.no, og viser til organisasjonens nettsted for mer informasjon. Departementet opplyser også at fanger på Gurantánamo har sendt eller mottatt over 80.000 brev siden 2004.

- Et massepsykose

NUPI-direktør og tidligere visegeneralsekretær i FN, Jan Egeland, mener behandlingen av fanger på Guantánamo, Bagram og Abu Ghraib var et resultat av politiske signaler og et system som kom ut av kontroll. - En gruppe i den amerikanske administrasjonen sto plutselig for et verdisett fjernt fra det som USA har forfektet i generasjoner. De ga juristene i justisdepartementet følgende oppdrag: Her er torturen. Hvitvask den. De skapte et system som kom helt ut av kontroll, sier Egeland. Han mener USAs allierte – inkludert Norge – burde gjort mye mer for å stoppe torturen. Han etterlyser også i dag større engasjement fra Stortinget om disse spørsmålene. - Det var en massepsykose. Det var oss mot dem. Vi måtte bevise at vi var på amerikanernes side, og misforsto hva som faktisk foregikk, sier Egeland.

- Katastrofe

Egeland mener den amerikanske fangebehandlingen har vært en katastrofe ikke bare for dem som ble mishandlet, men også for krigen mot terror. - Like etter 11. september var nesten en hel verden enig om at dette må vi kjempe mot. I dag spør strategisk viktige land som Tyrkia, Jordan og Pakistan seg: hva er forskjellen mellom Bin Laden og Bush? Egeland er likevel optimistisk med tanke på mulighetene for USAs neste president å gjenopprette USAs omdømme, også i den islamske verden. - Det kan gå fortere enn man tror, hvis den neste presidenten legger ned Guantánamo, kommer med klare forbud mot tortur og gjør ting i Afghanistan og i Irak for å vise at dette definitivt er over, sier han.

- Bare i «24»

Den amerikanske administrasjonen mener «de utvidede avhørsteknikkene», som simulert drukning, har reddet liv. President George W. Bush har retorisk spurt kritikerne om hvilket angrep de ikke ville ha avverget. «Tull og tøys», sier Egeland, og påberoper seg støtte fra USAs øverstkommanderende i Irak, general David Petraeus, som i et brev til sine styrker i fjor fastslo at «tortur eller andre snarveier for å oppnå informasjon» hverken er nyttige eller nødvendige. - Jeg tror ikke tortur har avverget et eneste terrorangrep, sier Egeland. - Det er mange eksempler på at torturen har fått ofrene – som ofte er forferdelige folk – til å spytte ut den ene løgnen etter den andre for å komme ut av torturen, og for å villede. Det er bare i TV-serien «24» at man klarer å torturere frem en tilståelse. Ifølge Egeland har land som Storbritannia og Frankrike vist at det er fullt mulig å bekjempe terror innenfor rammene av folkeretten. Og selv om tortur skulle ha vært både nyttig og nødvendig, ville ikke Egeland endret mening: - Cheney sa det egentlig best selv: «Vi har gått over til den mørke siden». Da har man tapt i utgangspunktet.

Les også:

Les også

Siste fra Verden