I ettermiddagslyset på den postkortvakre indonesiske øya Bali står en gruppe bønder med gjørme til knærne. De jobber på spreng for å få høstet inn mest mulig ris før natten siver inn over det frodige landskapet. - Det er hardt arbeid, men vi har så vi klarer oss, sier risbonden Gede mens han tar en pust i bakken. Han er den eneste mannen i en rismark som ellers er fylt av kvinner. En av dem er kona hans. En annen er moren. På et annet område av det store, grønne jordbruksområde leker de to sønnene hans i gjørmen. Disse bøndene er blant Indonesias 50 millioner fattige. Med en månedslønn på rundt 100 kroner ligger de godt under FNs fattigdomsgrense.

Eksportforbud

I andre land, blant annet i Thailand, har risbøndene fått det bedre fordi prisen på ris har mer enn doblet seg det siste året. Men i Indonesia er situasjonen annerledes. Et eksportforbud gjør at prisene på ris holdes kunstig lave. Det er bra for store deler av befolkningen i landet, men gjør at situasjonen for de fattige bøndene blir stadig verre fordi utgiftene deres -- til gjødsel, utstyr og drivstoff -- blir stadig høyere.- Det pristaket vi har nå betyr at markedsprisen for vanlig ris ligger rundt 30 prosent under prisnivået på det internasjonale markedet. Med andre ord sørger risdyrkerne for å subsidiere konsumentene, sier Hendarsyah Tarmizi, en kommentator i hovedstadsavisen Jakarta Post.Han legger til at dette er en urettferdig ordning for bøndene i landet, og oppfordrer myndighetene til å øke subsidiene på gjødsel og drivstoff for å kompensere for de lave inntektene bøndene får på risen de produserer.

Vil fylle lagrene

Dette argumentet kjøper ikke Indonesias utenriksminister Hassan Wirayud. Til Aftenposten.no sier han at det er helt nødvendig å fortsette med eksportforbudet. - Det er en utfordring å skulle brødfø 230 millioner innbyggere. Vi forsøker å redusere behovet for å importere ris, og har derfor besluttet å fylle opp våre egne rislagre før vi kan åpne for eksport. Akkurat nå er overskuddet vårt for lite til at vi kan eksportere, sier han.Eksportforbudet i Indonesia bidrar kanskje til at landets innbyggere slipper å slite med stadig høyere matvarepriser, men er samtidig et faresignal for land som i hovedsak baserer seg på import. Filipinene -- verdens største risimportør -- er blant landene som nå sliter med at prisene blir stadig høyere.

Flere land stanser eksporten

Og problemet kan bli større jo flere land som følger Indonesias eksempel. - Produksjonsland hindrer eksporten fordi de er bekymret for hjemmemarkedene sine. Det betyr at situasjonen stadig blir vanskeligere for konsumentland, som må betale høyere og høyere summer for maten, sier Jonathan Pincus ved FNs utviklingsprogram til nyhetsbyrået AFP.Listen over land som nå reduserer eksporten blir stadig lenger. Vietnam, verdens nest største produsent etter Thailand, har besluttet å beholde mer av risen selv. Kambodsja har innført eksportforbud, og India har sluttet å selge andre ristyper enn Basmati til andre land.- Det fører til at andre land ser at tilgangen på ris synker, og dermed stiger prisene kraftig, sier Pincus.

-Alt annet blir dyrere

Tilbake på rismarkene i Bali er bøndene mer opptatt av dagens gjøremål enn av internasjonale handelsforhold. Men de murrer likevel. - Vi får altfor lite for det vi produserer, sier en risbonde ved navn Neuman, som også jobber som sjåfør.- Vi burde hatt muligheten til å selge ris direkte til kjøperne. I stedet må vi selge direkte til myndighetene, som holder prisen på et kunstig lavt nivå. Og nå som drivstoffprisen øker, er det stadig færre som har råd til å kjøre bil. Alt annet blir dyrere, bortsett fra risen vår, sukker Neuman.