LES MER:

---

Den vesle gutten tviholder i faren mens kulene fra israelske soldaters våpen smeller i veggen bak ham. Den eneste beskyttelsen de har er en 70 cm høy tønne som de har gjemt seg bak. Men dette var ikke god nok beskyttelse -- de siste sekundene av videoen viser hvordan 12-åringen ligger død på bakken mens faren har gått inn i sjokk. Videoen fra 30. september 2000 ble filmet på Gazastripen og ble spredt til TV-stasjoner verden over på kort tid. 12-åringen Muhammad al-Durrah og faren Jamal ble symboler på palestinernes kamp -- og videoen ble en utløsende årsak til den andre intifadaen og en bølge av selvmordsbombere.

«Pallywood»

Men det er mye som skurrer på denne videoen, som opprinnelig ble sendt av den franske TV-stasjonen France 2. Så mye, faktisk, at et antall personer har påstått at det hele er en velregissert løgn. Blant disse er professor Richard A. Landes, som på sin hjemmeside «The 2nd draft» begrunner hvorfor han anser videoen som et produkt av «Pallywood» der en scene blir skapt for å skape sympati for palestinernes sak. Se Landes' egen video, der han begrunner påstanden sin, her:

Vant ankesaken

Synet deles av den franske journalisten og mediekritikeren Philippe Karsenty, som i 2004 bestemte seg for å utfordre France2. Videoen var «ren fiksjon», skrev han på hjemmesiden sin, og anklaget France2 for å bringe Frankrike i vanry. TV-stasjonen svarte ved å anmelde Karsenty for injurier. I 2006 ble journalisten idømt en bot på 1.000 euro og en symbolsk erstatningssum på én euro for å ha vanæret TV-stasjonen. Men Karsenty anket, og brukte de neste to årene på å samle nye beviser. I forrige uke besluttet en ankedomstol at han hadde vunnet. Dommen mot ham ble omgjort, og Karsenty ble gitt retten til å anklage France2 for å ha presentert en video som var iscenesatt av oppfinnsomme og PR-kyndige palestinere. - Gagné, nous avons gagné (vunnet, vi har vunnet), ropte Karsenty til sin kone på mobiltelefonen etter at retten hadde sagt sitt 21. mai, ifølge Jyllands-Posten.

Tar saken videre

I en uttalelse utenfor rettssalen erklærte han seierssikkert: - Frankrikes ære er i dag reddet, takket være det franske rettsvesenet. Det har vært hardt arbeid, og jeg er begeistret for resultatet. Nå er det opp til politikerne og Frankrikes president å tvinge France2 til å anerkjenne sin feil. Men France2 har ingen planer om å gi seg. I en melding på stasjonens hjemmeside går det klart frem at saken nå bringes videre til neste rettsinstans. Men det bekymrer ikke Karsenty. Han mener at bevisene er gode nok til å slå fast at den oppsiktsvekkende videoen var planlagt og iscenesatt for å vekke sympati for palestinernes sak, og at France2s kameramann var en del av bløffen.

Feil vinkel på kulene

Her er noen av argumentene hans, ifølge Jyllands-Posten:

• *France2s kameramann, Talal Abu Rahma, har hevdet at Muhammad al-Durrah og faren hans ble beskutt i tre kvarter av israelske soldater. Likevel er det bare mulig å telle syv kulehull i murveggen rundt de to palestinerne.
• * Selv om de to skal ha blitt rammet av tilsammen 15 kuler, er det ingen spor av blod på videoen, hverken på klærne deres eller på bakken.
• * Flere ganger i løpet av de 27 minuttene med råtape Abu Rahma tok den dagen viser folk på scenen tegn på å være en del av et iscenesatt drama. Flere personer faller om som om de har blitt skutt, men reiser seg opp igjen like etterpå.
• * En god stund etter at gutten er ment å være død, beveger han både armen og foten og ser opp mot TV-kameraet. Fotografen sier at dette er dødskramper, men TV-bildene tyder på at gutten fortsatt er i live og i god forfatning.
• * Skuddene som treffer murveggen i begynnelsen av videoen virker å komme fra et punkt rett foran de to -- ikke fra siden, der de israelske soldatene sto plassert.

- Burde vært flere tusen kulehull

- Når det kun er syv kulehull i en mur som israelerne skal ha skutt mot i 45 minutter, vet selv en videospillende femåring at det er løgn. Det burde vært flere tusen kulehull. Og tror man virkelig på at det vil ta 45 minutter for israelske skarpskyttere å ramme et fast mål som kun er 80 meter unna?, spør Philippe Karsenty. Og legger til: - Jeg vet ikke om gutten er i live i dag eller om han overhode heter Mohammed al-Durrah. Mitt arbeid avsluttes ved at France2s film stanses. Den gutten man ser i innslaget er ikke død. En død gutt kan ikke bevege armen og se opp mot kameraet.