Kieu Tran var to år gammel da foreldrene valgte å flykte fra Vietnam. Året var 1978, og vietnamesere dro fra landet i hundretusenvis for å unnslippe det brutale regimet som nettopp hadde vunnet krigen mot amerikanerne. - 800.000 mennesker ble båtflyktninger. Rundt halvparten av dem døde. For oss som flyktet, er det derfor helt uvirkelig at Vietnams president blir mottatt med pomp og prakt av Kongen og statsministeren, sier Tran. Hun står i spissen for en stor gruppe nordmenn med vietnamesisk bakgrunn som nå protesterer mot statsbesøket av president Nguyen Minh Triet, som avsluttes i dag.

Arrestert flere ganger

- Vi er 18.300 mennesker i Norge med båtflyktningbakgrunn. De aller fleste står bak oppropet vårt, sier Tran, som i dag står i spissen for en stor demonstrasjon i Oslo før presidenten setter seg til lunsj på Akershus Slott. - Sett av Mugabe hadde kommet på besøk. Eller -- hvordan hadde det tatt seg ut dersom man i Norge hadde tatt imot militærregimet i Burma? spør Tran retorisk. Hun har jobbet i mange år for å fremme demokrati og menneskerettigheter i Vietnam. Ved flere anledninger har hun reist til landet for å besøke aktivister, noe som har gjort at hun har blitt arrestert gjentatte ganger. - I 2001 satt jeg tre dager i fengsel. Jeg ble også arrestert da vi i fjor besøkte Raftoprisvinner Thich Quang Do. Så jeg har opplevd dette regimet på nært hold, sier Tran.

Ny Vietnam-strategi

Statsbesøket denne uken er et ledd i en større strategi der Norge og Vietnam søker et tettere samarbeid. Regjeringen lanserte i dag sin nye Vietnam-strategi. I en pressemelding blir både næringslivssamarbeid og utviklingshjelp nevnt før styrking av menneskerettighetene tas opp som tema. - Den nye strategien er ment som en overgang fra tradisjonell bistand og over til et mer faglig samarbeid på områdene der Norge har noe å tilby, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til Aftenposten.no.

- Samarbeid veien å gå

Han legger til at Vietnam har vært en av de «store suksesshistoriene» i Asia de siste årene, og at velstanden i landet er på full fart oppover. - Og vi vet fra andre land i Øst-Asia at stor økonomisk fremgang bidrar til å få til politiske reformer, sier Solheim, som dermed argumenterer for at Norge bidrar til styrking av menneskerettighetene gjennom å bidra til Vietnams økonomiske utvikling. - Samarbeid er veien å gå. Bare se på Burma, sier Solheim. Han understreker at norske myndigheter har tatt opp spørsmålet om menneskerettigheter flere ganger under statsbesøket, men at dette kun er en del av en «kortsiktig strategi». - På lang sikt vet vi at økonomisk fremgang bidrar vesentlig til åpenhet og en styrking av menneskerettighetene. Land som Kina og Vietnam er eksempler på det. De er ikke lenger totalitære regimer, men autoritære, sier han.

Minst 400 i fengsel

Slike semantiske øvelser er til liten nytte for folk som Thich Quang Do, Le Thi Cong Nhan eller den katolske presten Nguyen Van Ly. Thich Quang Do er trolig Vietnams mest kjente aktivist. Munken og forfatteren har dedikert livet sitt til å fremme ikkevoldelig motstand mot diktaturet i Vietnam, noe som gjorde at han vant Raftoprisen i 2006. Han har tilbrakt over 25 år i fengsel, og sitter i dag i husarrest. Le Thi Cong Nhan er en kvinnelig advokat som var med på å starte Vietnams menneskerettighetskomité. Hun ble i 2007 arrestert og dømt til tre års fengsel for å ha «spredt anti-regjeringspropaganda». Nguyen Van Ly er en katolsk prest som lenge har kjempet for demokrati i Vietnam. Han har sittet fenglset i over 15 år, og er adoptert av Amnesty International som en samvittighetsfange. Flere amerikanske politikere har engasjert seg for å få ham løslatt etter at han ble arrestert på nytt i fjor. Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch sitter minst 400 mennesker fengslet i Vietnam på grunn av sine politiske meninger. Mange av dem sitter i fengsel på grunn av sin religiøse tro. - Uavhengige religiøse grupper bør få lov til å organisere seg fritt og å gjennomføre religiøse aktiviteter -- til og med delta i fredelige politiske protester, sier Elaine Pearson, visedirektør i organisasjonens Øst-Asiaavdeling. - Vietnams respekt for menneskerettighetene og for religionsfrihet har forverret seg etter at USA fjernet landet fra sin svarteliste over land som bryter religionsfriheten, og etter at Vietnam ble tatt opp i Verdens Handelsorganisasjon (WTO), sier Pearson.